Diskusjonen om skole i Stjørdal dreier seg ofte om byggene og hvor disse skal ligge. Men langt viktigere er innholdet og den interne ressursfordelingen og ikke minst hva vi må gjøre i dag for å tilpasse oss en fremtid med flere eldre og færre barn. Denne utviklingen vil sette allerede pressede skoler under større press når ressursene må flyttes fra de unge til de eldre.
Kommunedirektøren foreslår å innlemme skolene på Haraldreina og Kvislabakken i en ny og større Halsen barneskole. Det har skapt ny debatt om skolestruktur. Den debatten tar vi i Venstre gjerne, men da må vi se på skolestrukturen i hele kommunen, ikke bare skolene i sentrum. Og da må debatten også handle om kvalitet og innhold, ikke bare om antall skolebygg. Skal vi utrede dette grundig nå, vil vi utsette byggingen av nye Halsen barneskole og det kan ikke Venstre bidra til. Venstre støtter derfor ikke å innlemme Kvislabakken og Haraldreina i dimensjoneringen av ny Halsen barneskole nå.
Nå har politikerne sikret framtiden til disse skolene
Denne saken belyser godt hva som er utfordringene i stjørdalsskolen. Manglende ressurser, ulik fordeling av ressurser og færre barn og flere eldre i kommunen fram mot 2030. Oppvekstområdet må på bakgrunn av dette tas ned med 70-100 millioner kroner ifølge kommunedirektøren. Det vil kreve strukturelle tilpasninger. Men det har kommunestyret, minus Venstre, vedtatt at ikke skal skje. Skolestrukturen skal ikke endres. Det er en uansvarlig beslutning. Konsekvensen av det er at vi må spare enda mer i skolen i årene framover.
Vi bruker allerede mindre penger på hver enkelt elev i skolen enn landssnittet. Ressursmangelen på enkelte skoler oppleves som prekær. Mange elever behøver spesialundervisning. Det er mangel på lærebøker og undervisningsmateriell. Fortsatt sparepolitikk uten strukturelle grep, fører til redusert kvalitet og økt ulikhet mellom elevene. De sårbare elevene blir de største taperne. Venstre ønsker å snu denne utviklingen, men da må vi være villig til å gjøre endringer.
Lånke skole bruker 75.600 kroner i snitt per elev, mens ved Elvran skole er tallet 137.651 kroner og i Forradal 107.932 kroner per elev. Ved Hegra ungdomsskole brukes det 121.234 kroner per elev og ved Halsen ungdomsskole 85.934 kroner. Elevene i sentrum får mindre per elev enn elevene i grendene. Er du elev med utfordringer ved Lånke skole får du altså vesentlig mindre fra kommunen enn elever ved alle andre skoler. Er dette rettferdig? Kommunen har ansvar for å legge til rett for et likeverdig skoletilbud til alle elevene, uansett hvilken skole du går på. Da kan vi ikke fortsette som før med innsparing og ulik ressursfordeling mellom skolene.
Positiv overraskelse for Stjørdal: – Dette gir et betydelig løft
Kommunedirektøren er tydelig på at større grep må gjøres nå for å sikre tjenestetilbudet til innbyggerne fram mot 2031. Vi kan ikke vente og se lenger. Når det gjelder skole, er det nettopp det som skjer. Kommunestyret ser farene, men vil vente og se.
Barn og unge i Stjørdal fortjener ansvarlige politikere som tør å forholde seg til virkeligheten slik den er selv om det krever tøffe prioriteringer. Men skal vi gjøre dette på en ordentlig måte, må alle skolene under lupen. Hvis noen mener at vi kan øke ressursene til skolen og gi elevene et likeverdig skoletilbud som ivaretar sårbare elever uten å gjøre endringer i skolestrukturen må de si det høyt. De vil få Venstres støtte tvert.