Aksjonsgruppa Bevar Moan og Stasjonsfjæra består av mange ulike individer. Det er en gruppe som består av gamle og unge, studenter og pensjonister, folk til høyre og folk til venstre, innbyggere og fraflyttede. Noen vil bevare området som det er, mens andre er åpen for utbygging i en eller annen form. Mange vil ha et friluftsområde, og de aller fleste vil verne strandsonen og tilgangen til badestranda.

Debatten om utbygging på Moan og Stasjonsfjæra begynner å bli nokså polarisert, og i det siste har debatten handlet mer om ordskiftet og oppførsel enn om sakens kjerne.

Gruppe-identifisering oppstår når man har en opplevelse av likhet og delt skjebne. Medlemmene i en gruppe føler at de beskytter sine felles interesser og verdier. Og jo sterkere man identifiserer seg med gruppa, jo mer sannsynlig er det at man også vil handle på vegne av gruppa. Kollektive handlinger i sin tur vil så forsterke gruppeidentiteten til den enkelte. Slik vokser aksjonsgruppa og blir større for hver gang noen utenfor gruppa truer dens verdier. Det kan oppstå sterke følelser og opprør. Sosialpsykologisk kan sosialt opprør forklares ut ifra teori om deprivasjon, dvs. opplevelsen av å bli berøvet for, eller å måtte gi avkall på noe viktig. For aksjonsgruppa handler det kanskje om å ivareta og beskytte et område som er av stor affektiv, sosial og identitetsmessig betydning for dem.

Det er naturlig nok posisjonspartiene aksjonsgruppa henvender seg til, det er tross alt de som kommer til å stemme igjennom forslaget fra utbygger. Tillit mellom innbyggere og folkevakte er en av de viktigste forutsetningene for et velfungerende demokrati. Det er helt essensielt at vi kan stole på de som styrer landet eller kommunen vi bor i. Politikerforakt og mistillit til de som styrer er et demokratisk sykdomstegn. Derfor er det viktig at politikerne prøver å forstå hva som er i ferd med å skje fremfor å føle seg forulempet og krenket over motstanden de møter.

Sosiologen Bausman forklarer folkelig opprør som et symptom på et større, underliggende problem. For å forstå hvorfor opprørsgrupper oppstår, må kilden til opprøret undersøkes snarere enn resultatet av opprøret. Et maktorgan som raskt er ute og kritiserer opprørerne uten å spørre seg selv hvorfor de er i opprør, havner raskt i utakt med innbyggerne. Dette bidrar ofte til at konflikten polariseres ytterligere, og at konflikten blir langvarig og mer aggressiv.

Folkelig opprør er ofte positivt, fordi det har kraften i seg til å initiere en etterlengtet dialog rundt et problem. Opprør oppstår ofte etter mange og langvarige forsøk på å skape forandring, til liten eller ingen nytte. For mange blir opprøret et siste forsøk på å bli hørt.

Anklager og negative karakteristikker kommer fra begge leirer.

I sosialpsykologien forklares ofte sosiale eller politiske konflikter med teorien om motive attribution asymmetry, som betyr at en gruppe er overbevist om at den andre gruppa er motivert av følelser som er motsatte av ens egne. Innad i begge gruppene er det bred enighet om at ens egne motiver er edle og gode, mens begge parter anser de andres motiver å være uredelige og dårlige. Men mest sannsynlig drives begge parter av gode hensikter, og feilen i enhver sosial konflikt som ikke løses er at man fortsetter å påpeke den andres feil fremfor å snakke om det man er glad i.

Vi burde derfor møtes å snakke om hvorfor vi er glade i Vika, og hva det er som gjør at vi ønsker å bo her. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

Tina Haugen

Psykologspesialist