Operaanmeldelse:

Forførende leken Carmen

Carmen og dansende Carmen i Nina Sætherhaug og Anna Hellandsvik sine skikkelser. Her sammen med sine sigøynerdansere.   Foto: Bjørn Fuldseth

Kultur

Nok en gang har Opera Trøndelag imponert et stort trøndersk operapublikum med en fullsatt premiere i storsalen i Kimen kulturhus. Denne gangen med en av de mest populære, og krevende, operaer, Carmen.

Man har sluttet å bli overrasket over at dette er noe som går an å få til i Stjørdal. Det har på en måte blitt en vane. Men absolutt ikke mindre imponerende av den grunn. Hele seks utsolgte forestillinger med nesten 3.000 tilskuere. 150 aktører på og bak scenen. En god blanding av helprofesjonelle sangere, profesjonelle amatører og frivillige.

Det er nettopp i denne miksen av profesjonelle og amatører mye av suksessoppskriften ligger. For hvem ellers kan på kort varsel erstatte et forfall fra en godt etablert operasanger på Europeisk nivå i Tora Augestad, med en fra sine egne rekker.

Nina Sætherhaug gjør rollen med akkurat den forførende fandenivoldskheten og kvinnelisten som skal til. Ikke bare forfører hun Don José ut i uføre. Mezzosopranen evner også å ta med publikum inn i sine utsvevende krumspring.

Don José blir gestaltet av Kristian Krokslett, som vi følger gjennom forvandlingen fra en pliktoppfyllende yrkesmilitær, til en forført og forelsket desertør, før han til sist ender opp som en sykelig sjalu og ulykkelig mann, som ikke ser annen utvei enn å ta livet av sin elskede Carmen. En stor og bærende tenorstemme, som formidler den sårhet og lengsel han gjennomgår.

Escamillo i Mads Wighus skikkelse fremføres med en selvsikkerhet og pondus en stjerne i tyrefekterringen verdig.

I rollen som Micaëla får operapublikummet i Stjørdal et hyggelig gjensyn med Runa Hestad Jensen. En sår og forsmådd barndomskjæreste, Hestad Jensens skjørhet passer rett inn i .

I rollene til den fargerike og sanseløse smuglerbanden finner vi Eir Inderhaug, Thale Jørstad, Are Hembre og Lars Eggen. Herlige innslag ispedd både humor, galskap og en smule psykedelia.

Artig er det også å se igjen selveste erkebiskopen, Trond Halstein Moe, som i mange år har regjert på Steinvikholmen, men som i år gjør en mindre rolle som Morales. En offiser i kompaniet til Don José.

Tradisjonen tro har også i år dansen en viktig posisjon i Opera Trøndelags oppsetning. Den dansende utgaven av Carmen og Don José var Anne Hellandsvik og Stian Bergdølmo. De tilfører forestillingen en ekstra dimensjon, som bidrar til å løfte opplevelsen og inntrykket for publikum.

Sammen med seg i sitt sigøynerfølge hadde også Anne Hellandsvik med seg danseelever fra kulturskolen.

Som leder for orkestret med over 30 musikere finner vi Torodd Wigum. Med sikker taktstokk driver han forestillingen musikalsk av gårde der musikken stiger opp fra orkestergraven foran scenen. En mektig opplevelse.

Til slutt har vi barnekoret. Med operaskolens og Skatval skoles elever består det totalt av nesten 50 sangere fra lokalmiljøet. Og akkurat her har man igjen noe av suksessoppskriften. Lokale amatører og barn i skjønn forening med de proffe aktørene. En opplevelse og inspirasjon for alle parter, også for publikum. Operapublikummet, som fortsetter å fylle forestillingene til randen, så lenge oppskriften følges.

Alt i alt en tre timer lang fornøyelig opptur, som viser at operaen er på hjemmebane i Stjørdal.

Barnekoret i bakgrunnen med barn fra operaskolen og Skatval skole.  Foto: Bjørn Fuldseth