Av mange ble de betraktet som et av landets beste liveband. 19 august er de tilbake på scenen etter en pause på over sju år.

Denne uka hadde bandet en intimkonsert på Byscenen som fungerte som en øving før de entrer scenen på Marinen i Trondheim med fem tusen elleville festivaldeltakere. Bladet stakk innom for en prat under lydprøvene.

– Det blir en konsert her på Pstereo. Det blir svært og fett med fem tusen festivaldeltakere som kommer og heier på. Det er like mange som bor i Hommelvik, sier Rolf Martin Snustad og smiler. De vidåpne øynene sier mye om forventningene han har til stå på scenen med sine bandkompiser og spille de gamle velkjente låtene igjen.

Bandet har tre medlemmer med Hommelvik røtter. I dag er det bare Gjermund Walstad som bor der, mens Rolf Johan Bye og Snustad har bosatt seg i Trondheim.

– Vi er mentalt sett fra Hommelvik de fleste av oss, skyter vokalist Kristin Jensen inn, og legger til at også hun har bodd i Hommelvik.

Fort og hardt

Det er nesten ti år siden bandet Hopalong Knut var på sitt mest aktive med ska-musikk. Fort, hardt og nådeløst tett og med trønderske tekster om den lille manns ubarmhjertige møte med verden. Bandet spilte mellom 70 og 80 konserter i året og de ble av mange betraktet som en konsertattraksjon.

– På konserten får publikum femti minutter med Hopalong Knut. Og da er vi utslitt, sier Snustad.

– Vi har ikke gjort så mye i lag de siste sju årene. Men vi har laget 16 unger, sier Bye og drar seg i skjegget som har blitt adskillig lengre de siste årene.

Snustad var spent da han sjekket garderoben hjemme.

– Jeg måtte se om klærne passet og børste støvet av skoene. Bakteppet vårt måtte også sjekkes om det var mugna helt, sier han.

Vinyl

Bye er opptatt av det konserten skal bli en opplevelse.

– Vi på scenen skal ha det artig, sier Jon Anders Lied.

For anledningen kommer de ut med en godbit til vinylelskere.

– Vi har akkurat laget en samleplate med «Best of Hopalong Knut». Dette er et samarbeid med en platebutikk i Tromsø og Pstereofestivalen. Her er det plukket de tolv beste låtene. Plata er tykt opp i 250 eksemplar og skal selges på festivalen, sier Snustad.

– De ligger under senga mi, sier Rolf Johan Bye.

Opptur

– Forventning til konserten?

–Jeg prøver egentlig å ikke tenke på det, for da tror jeg at jeg får angstanfall. Det er lenge siden den siste konserten, også er vi så flink til å snakke ned oss selv – det er vel ingen som husker oss lengre. Men det var opptur på facebooksida til festivalen, når noen hadde kommentert: Yesss Hopalong Knut kommer, da må vi kjøpe billett, sier Jensen.

– Hvordan er det å møtes igjen?

– Det er artig. Det man savner mest er jo det sosiale og henge med denne gjengen. Vi treffes litt ellers også, men det er noen eget med å stå på øvingsrommet og spille i lag. Litt festlig, for vi har akkurat de samme diskusjonene som før. Så det virker ikke at det har gått så veldig lang tid. Men dette blir artig. Festivaljobbene var det artigste vi gjorde, og det var derfor vi sa ja til denne konsertene, sier Jensen.

– Ikke for å starte opp på nytt?

– Nei, men vi veit ikke helt sikkert og man skal aldri si aldri, sier Jensen og legger til å dra på turne er ikke like enkelt med en stor gjeng unger.

Forespørsler

Snustad forteller at de har fått masse forespørsler om jobbing.

– Det har kommet mailer fra hele landet. Kom og spill skriver de, så vi kan dra rundt og spille så mye vil, sier Snustad.

– Hva synes dere om SKAfrika?

– Det er supert. De spiller til og med Hopalong Knut-låter. Det er så bra at noen tar opp arven etter oss, sier Bye før bandet går og øver videre.