Regissør Ronald Rørvik kaller Tryllefløyten verdens beste operarevy, og hva passer vel bedre enn å sette opp en leken og moderne versjon av Mozarts siste komposisjon, i opera- og revybyen Stjørdal.

Godt spekket med humor og skråblikk tilpasset vår tid. Kanskje i første rekke båret frem av Thomas Ruud i rollen som Monostatos og altmuligmann i denne oppsetningen som er laget som en teateroppsetningen av Tryllefløyten. Godt underbygget av en fantastisk scenografi skapt av Sunniva Bodvin og eventyrlige kostymer designet av kostymedesigner Anne Gotaas.

I rollen som prinsesse Pamina gjør «vår egen» Vigdis Unsgård fra Skatval en fantastisk prestasjon. Jenta som startet sin karriere som tiåring på Steinvikholmen har gått gradene i operaskolen. Videre til mastergrad i klassisk sang før hun har lagt to år som praktikant ved Den Norske Opera & Ballett bak seg. Bladet har tidligere skrevet av ringen var sluttet for Vigdis da hun hadde rollen som Lucie på Steinvikholmen i 2012. Nå er hun tilbake i hjembyen med hovedrolle på hovedscenen i byens kultur- og operahus. Det er så absolutt ikke slutt. Veien videre for Vigdis blir spennende å følge med på.

Som prins Tamino finner vi Marius Roth Christensen, som også gestaltet rollen i Prestegårdshagen for åtte år siden. Han gjør en solid prestasjon i godt samspill med både sin kjære Pamina og sin følgesvenn gjennom mange prøvelser, Papageno i Lars Eggens skikkelse. Som også for øvrig setter sitt humoristiske preg på forestillingen.

Som Papagenos etterlengtede lille kjæreste finner vi Sunniva Unsgård, som også har vært en del av operaskolen helt fra 10–11-årsalderen. Hun gjør en artig dobbeltrolle som høygravid pimpa sufflør ved teatret og som Papagena.

Både i rollene som Sarastro og Nattens Dronning får stjørdalspublikummet gledelige gjensyn med henholdsvis Trond Gudevold og Lina Johnson, som tidligere har gjort rollene i flere av oppsetningene i Prestegårdshagen. Daværende sirkusdirektør Gudevold har blitt teatersjef. Mens Lina Johnson gjør en fantastisk rolle som Nattens Dronning der hun ikke bare treffer de aller høyeste tonene, men også en nerve hos publikum i Kimen.

Nattens Dronnings «rocka» tre damer i Camilla Stenhoff Vist, Nina Sæterhaug og Siv Iren Misunds skikkelser gjør en solid jobb. Både sangmessig og med å lede Tamino og Papageno fram mot målet.

Til slutt vil vi nevne de tre guttene som alle er gestaltet av tre jenter som også har vært en del av Opera Trøndelags operaskole gjennom mange år, og som alle er under høyere utdanning innen klassisk sang. Emilie Nicoline N. Almaas, Therese Khachick og Anne Birgitte B. Røkke er sammen med søstrene Unsgård et synlig bevis på den unike evnen Opera Trøndelag har til å utvikle lokale sangtalent, for så å hente dem tilbake til roller i profesjonelle oppsetninger. En evne og en visjon som blir lagt merke til langt utenfor Trøndelags grenser, og som gjør at man igjen kan fylle storsalen i Kimen til randen i seks fulle forestillinger i operabyen Stjørdal.