19-åringen fra Geving sliter med en sykdom som mange unge jenter og gutter plages med. Angst kan både være hemmende og ødeleggende, men de aller fleste tar opp kampen mot de negative kreftene. Silje-Marie Vist er intet unntak.
– Jeg jobber hele tiden med å overvinne angsten. Før jeg opptrådte i dag var jeg veldig nervøs, men et stykke ut i sangen greide jeg å koble av. Egentlig er det verst når jeg er ferdig. Da må jeg roe ned og puste ut, forteller det åpenhjertige sangtalentet.
Savnet ikke Mitchell
Å jobbe med og overvinne angst kan bety å ta ulike valg. Vist ønsker ikke at sykdommen skal være destruktiv, og i stedet for å plukke ut et sikkerstikk av en sang opptrådte hun under Stjørdal kulturskoles konsert med Joni Mitchells vakre og melankolske ballade «Both Sides Now».
Alle som har hørt den, og det er de fleste, vet at det kreves mot og sangferdigheter av en annen verden for at det skal låte bra.
For å si det sånn; ingen i den stappfulle Vektersalen savnet Joni Mitchell da Vist fremførte sin versjon, og representanter fra ulike tilstedeværende generasjoner svelget nok noen ekstra ganger da Vists sårbare og klokkeklare røst overveldet salen.
– Sangen betyr litt ekstra for meg, og jeg tolker teksten slik at den gir en dypere mening om livet og kjærligheten.
At Bladet omtaler hennes utfordringer med angsten, synes Vist er helt i orden.
– Jeg vil gjerne inspirere andre, sier hun.
Variasjon og kvalitet
At kulturskolen i Stjørdal holder høyt nivå, er noe de fleste vet. Under konserten i Kimen fikk to av elevene, danser Hedda Dullum og trompetist Ole Martin Rosvold Haugen, utdelt hvert sitt Drømmestipend på 15.000 kroner.
Begge opptråde under konserten sammen med flere titalls andre i en variert og kvalitativt svært god konsert. Publikum ble presentert blant annet for filmmusikk, rock, storband, orkester og folkemusikk i løpet av den snaue 2,5 timer lange konserten.
Saken fortsetter under bildet.
Spansk gitarspill
Alle de talentfulle musikerne som opptrådte kan være stolte over sine fremføringer.
Det er derfor urettferdig å trekke frem enkeltprestasjoner, men Levi André Kvarsnes spanske gitarspill i låten «Mediterranean Sundance» vil bli husket lenge og må nevnes. Det var så vakkert og presist at man kjapt drømte seg inn i bakgatens mørke tapasbar, sittende på en ustødig trestol langs et rustikt bord uten duk mens man forsyner seg av grønne oliven, boquerones og serranoskinke og ikke minst uhemmet nyter noe av den vakreste musikken som er laget - fremført av en ener.