Konserten kan beskrives som et stort og kraftig fyrverkeri, med masse fargerikt lys, heftige rytmer og mye godlyd!
Mange kjenner Tina Turner som ”et fyrverkeri” av ei dame, med heftige rytmer og kraftig stemme til mange kjente hits opp gjennom årene. De siste årene har vi hørt mindre til henne. Kanskje ikke så rart da selveste Tina Turner fyller hele 80 år neste år.
For Wanja Løvø har Tina Turner lenge vært den store artisten. Dermed valgte hun å lage en konsert med nettopp hennes musikk, og som ble framført i en godt besatt storsal i Kimen søndag kveld, som avslutningskonserten under årets Blues in Hell.
Allerede ved første strofe fikk vi merke at dette ble en konsert der de heftige rytmene og den kraftige sangen var med også på denne konserten, med mange kjente og noen mindre kjente låter fra Tina Turners lange karriere, tolket på egen måte av ei Wanja Løvø med musikere og dansere i storslag.
Wanja vekslet mellom å synge sangene og fortelle om Tina Turners liv, fra oppveksten i fattige kår på en bomullsplantasje, til hun ble oppdaget av Ike Turner og skiftet navn fra Anna Mae Bullock til Tina Turner før hun ble gift med Ike Turner.
Samlivet med ektemannen var slettes ikke av det enkle slaget, med mye vold og heftige krangler. Det endte da også med at Tina Turner til slutt brøt ut. Hennes solokarriere gjennom bl.a. GoldenEye fra James Bond-filmen og mange år deretter fikk vi også vite mye om.
Musikken i sentrum
Selv om Wanja brukte tid på fortellingen om Tina Turners liv, var det musikken hennes som stod i sentrum. Fra Wanja og hennes dyktige musikere og dansere fikk vi høre kjente Tina Turner klassikere som bl.a. ”Simply the Best”, ”A Fool in Love”, ”River Deep Mountain High”, ”We Don´t Need another Hero”, ”Simply the Best” og til den heftige avslutningslåten ”Nutbush”, forøvrig den eneste låten Tina Turner selv har skrevet.
Det var slettes ikke bare låtvalget og fortellingene som imponerte under denne konserten. Wanja selv framstod som en artist der hun levde seg godt inn i låtene til sitt store forbilde, selv om hun poengterte at dette ikke var en kopi av Tina Turner, men en hyllest til hennes musikk.
Det samspilte bandet imponerte med heftige spill og en ung saksofonist som fikk utfolde seg på scenen. Wanja hadde også med seg to unge dansere. De bidro til at sangene fikk en ekstra dimensjon og understreket budskapet som ble servert.
Tar vi med at lys og lys var ekstra heftig denne gangen, og hvor særlig de mange lysskiftningene både i låtene og mellom låtene bidro til en helhet som vi sjelden har opplevd, ble dette en konsert der alle i salen lot seg rive med.
Roste Wanja
Rett etter konserten kom mange fram til Wanja og uttrykte sin glede over en stor konsertopplevelse. Vi hørte kommentarer som: Kjempeartig! Du er bare rå! For et råskinn! Hvordan klare du det? Du rocka så gæli! Dette var fantastisk!
Wanja selv takket for all rosen og var selv godt fornøyd med hvordan konserten ble.
For undertegnede ble dette en av de aller største opplevelsene under årets utgave av Blues in Hell! Takk Wanja og dere andre på scenen for en mektig konsertopplevelse!
Musikerne
Med seg på scenen i dette prosjektet hadde Wanja Løvø sine faste musikere i bandet sitt John Oddstein Aune (gitar), Sven-Kristian Bakken (keyboard), Arne Skognes (trommer) og Jan Inge Tjørhom (bass). I tillegg spilte Vegard Hauknes Hasfjord saksofon mens Nina Brovoll og Aina Løvø var korister. To unge dansere, Maria Kvalvik og Alida Knutsen, bidro med varierte og gode danseinnslag.