Erik Hoås var på lanseringen av årbok for historielagene i Stjørdals-dalføret for å dekke boklanseringen som journalist. Da dukket navnet Olaf Moksnes opp.
– Jeg visste ikke dette på forhånd, og jeg visste heller ikke om denne historien. Men det blir interessant å lese om oldefar og det at de ble jaget fra gården av tyskere under krigen. Det jeg kan om Olaf er stort sett hans norgesmesterskap på sykkel, sier Hoås.
Kjent for sykkel
Også i dag er familienavnet Moksnes mest kjent for sykkel og sykkelbutikken i Søndregate. Artikkelen om Eriks farfar, skrevet av Steinar Vigen, tar imidlertid for seg hendelsene for Moksnes-familien under og etter krigen, da familien måtte finne nytt rotfeste etter å ha blitt fratatt småbruket på Prestmoen.
Jubel etter funn av vikingskatt: – Helt fantastisk!
Erik Hoås er også etterkommer av Rikke Moksnes, Stjørdals første representant i herredsstyret, som også har et gatenavn oppkalt etter seg i Stjørdal - Rikke Moksnes vei.
– Hun er min tippoldemor. Det visste jeg, sier Erik Hoås.
Mange nye historier
Redaktør Jon Loar Fiskvik presenterte årboka «Historielagene i Stjørdalsbygdene nr. 23» i kafeen ved Stjørdal Museum onsdag. Utgiverne av boka er historielagene i Meråker, Lånke, Skatval og Stjørdal.
Han kunne fortelle at denne gangen er det 18 bidragsytere som har skrevet 24 artikler om folk og hendelser i dalføret.
– Den siste boka er alltid den beste, og det kan vi også si om denne, sa Fiskvik og fortalte litt om innholdet.
Noe av det leserne får denne gangen er også stoff om Martin Moe. Samlingene til forskeren og vitenskapsmannen Moe dannet grunnlaget for Stjørdal museum i sin tid.
Hadde skrivesperre
Etter å ha forespurt mange ganger, har redaksjonen endelig fått Aud Elin Lyngstad til å skrive ned noe av alt materialet hun har kjennskap til om Martin Moe. Lyngstad jobbet tidligere ved Stjørdal museum.
– Jeg fikk litt skrivesperre underveis, men det løsnet etter hvert. Det var artig å skrive om Moe. I lokalsamfunnet ble han nok sett på som en bygdeoriginal, en litt merkelig person. Men han hadde god kontakt med vitenskapsmiljøene både i Trondheim og Oslo. Han var utrolig kunnskapsrik, og han ble også mye rådspurt for sin kunnskap, forteller Lyngstad.