Det er dagens pastor i Stjørdal misjonsmenighet, Misjonskirka, Lars Unstad (51), som sammen med en nestor i menigheten, Øistein Teigen, også han pastor i en 8-årsperiode for en god del år siden, som møter i lokalavisa for å fortelle om jubileet.

Vekkelse

Året var 1936, og det var påske. Møteserie i Bedehuset i Stjørdal sentrum.

–Møteserien startet i dagene før skjærtorsdag dette året. Det ble en vekkelse. Pastoren Michael B. Waade var taleren i denne uka. John Skjervold, han som ble den første lederen i menigheten vår, fortalte meg en gang, at etter denne møteuka var det 140 navn på personer som i disse dagene våget seg til Gud, sier Teigen.

Waade så denne begeistringa og anbefalte at det ble stiftet en frimenighet i Stjørdal, og det ble det ganske umiddelbart. Stjørdal Misjonsmenighet var snart en realitet, et resultat av et møte i bedehuset, et hus eid av Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonen.

–Så våre røtter er Luthersk, sier teigen henvendt til sin trosfelle, pastoren Unstad.

De første navnene, som for 80 år siden ble skrevet inn på blanke ark i protokollen, var foruten lederen Skjervold, Gustav Lunnan, viseleder, Ole Thyholt, sekretær, Ole Elverum, kasserer. Erling Skjervold og Olaf Moksnes, syklisten, styremedlemmer.

–Faktisk skjedde stiftelsen natt til skjærtorsdag, mellom kl. 23.00 og 01.00. Ja, og vi skal ikke glemme, det var også damer med i det første styret, Borghild Øyan og Olea Hognes, står som varamedlemmer. Det ble samlet inn kollekt. 7 kroner i kassen første dag, sier Teigen. Han har lest foreningens historie.

Den nystiftede frimenigheten ble innmeldt i Det Norske Misjonsforbund.

–Der hvor vi også er i dag, sier de to herrene.

Rødsalen

Menigheten ville ha sitt eget hus, og fant Fagertun i Kirkevegen, tett på forsvaret og Værnes garnison. Der møttes de første medlemmene.

Så gikk flyalarmen, i aprildagene 1940, og lokaliseringa ble vanskelig. Da ble det møterom hos Dorild og John Rødde i Husbyvegen.

–Rødrommet ble møtesalen benevnt som. Det kan sies her når vi først nevner navn på flere personer i menigheten, så ser vi at mange i starten kommer fra området, vi kan si øst for Stokkanvegen, sier Teigen.

Så reiste en delegasjon til Steinkjer i 1947, og snart sto det en tyskerbrakke i Yrkesvegen. Aktiviteten bare økte, også i flanellografens tid, og det ble mange stjerner på barnas diplomer.

–Det vokste så raskt at i 1958 sto det vi kjenner som best, Misjonskirka, ny og ferdigbygd i Yrkesvegen. Det ble et flott hus, sier Teigen som i den tida fant trappa og døra inn i Stjørdal Misjonsmenighet.

Trossamfunn

I 1972 ble det større endringer i menigheten. Staten åpnet for at menigheter utenfor Statskirka kunne registreres som trossamfunn, og da ble Stjørdal Misjonsmenighet også et eget kirkesamfunn, hvor pastoren fikk vigselsrett.

Etter hvert passerte menigheten 300 medlemmer. Lederne i trossamfunnet så seg om etter et større bygg, og landet på fabrikklokalene etter Microplast på Tangmoen. Misjonskirka ble eier av lokalene for knappe 4 millioner, og pusset opp for et par millioner. Industribygget var kirke. Der markeres 80-årsjubileet lørdag og søndag.

–Stor familiefest på lørdag, og da går Teigen gjennom historien fra starten og fram til jubileumsdagen. Preker er det Lars Unstad som gjør.

–Så er det sjølsagt kaker og smørbrød, sier Teigen.

–Hva har du bakt?

Teigen kan ikke bake. Men pastoren han skal bake kake.

–Jeg skal spise. Og så må vi si, begge dager er det mye flott sang og musikk.

Jan Dag Rolseth preker på søndag. Stjørdal Misjonsmenighet har snart 400 medlemmer.