- Tenkte jeg kom til å drukne

– Plutselig begynte isen å knake under meg og jeg skjønte at jeg var for langt ut. Jeg snudde sparken, men det var for sent, forteller Egil Vollan (50) .

- Jeg tenkte at en av måtte berge, forteller Egil Vollan. Han fikk løsnet sin firbente turkamerat fra bandet mens han lå og kavet i isvannet.   Foto: Line Mette Finnøy

Egil Vollan sammen med hunden like ved hytta på Bulandsvannet, der han gikk gjennom isen lørdag.  

Nyheter

Egil Vollan gikk gjennom isen utenfor hytta si på Bulandsvatnet lørdag, og det holdt på å gå helt galt.

- Det var traumatisk, forteller Vollan om opplevelsen.

Gikk gjennom isen på Bulandsvannet

50-åringen som er opprinnelig skatvalsbygg er hjemme i Skjetnemarka. Han er ute fra sykehuset men utmattet og trenger noen dager for å prøve komme seg til hektene psykisk.

– Jeg har ikke fått det store sjokket enda, men det kommer vel. Det er mange tanker nå i etterkant, sier Egil. Han hadde hellet på sin side. Luftambulansen var også på plass etter bare ti minutter.

På hytta

50 år gamle Egil Vollan er servicesnekker i Skanska beskriver seg som friluftsmann på sin hals. Han hadde dratt i forveien til hytta ved Bulandsvatnet denne helga. Der drev han med noe vedarbeid i påvente av at resten av familien skulle komme. Så kom han på at han skulle ta seg en liten tur bortover isen med spark og hund.

«Skulle bare»

– Jeg hadde ispigger. Men de hang igjen i hytta. Det var et sånn «skal bare-opplegg», sier Egil. Han var klar over at isen ikke var trygg alle steder, men tenkte å holde seg inntil land. Han er godt kjent med forholdene og har ofte tatt den samme turen langs det han mente var «en sikker rute».

– Det var et øyeblikks uoppmerksomhet. Blikket var festet på noen hytter på andre sida. Plutselig var jeg kommet for langt ut. Jeg gikk helt under. To ganger. Fikk se under isen ja. Det kom tanker om livet.

Klærne var tunge, store støvler, sagbukse og tykk genser.

– Jeg tenkte at nå har jeg problemer - til gagns. Jeg kommer til å drukne.

Egil lå og kavet og prøvde å få tak i sparken for å komme seg opp men det resulterte bare i at han dro den over seg og ned i råka.

Ropte om hjelp

Han føler at han likevel klarte å bevare roen. Han kom på at han hadde sett bilen til noen andre som var på hytta.

– Jeg begynte å rope om hjelp, og da kom det ut en fra ei hytte på andre sida. Han svarte at han skulle ringe etter noen. Jeg begynte å bryte is med albuene i retning mot land. Og så klarte jeg på et eller vis å kaste overkroppen opp på trygg is. Hvordan står for meg som uklart. Men da fikk jeg karret meg opp og krøpet de fem – seks meterne inn til land.

Egil fikk tak i hunden og krøp sammen i fosterstilling sammen med den for å få litt varme. Hunden kom borttil etter å ha løpt løs.

– Jeg tenkte mens jeg lå og kavet at en av oss må berge og fikk løsnet ham fra langbandet, forteller Egil som skryter av turkameraten, en Snauzer.

– Han er min beste venn, utenom menneskene i familien, sier Egil.

Merket ikke kulda

De ropte etter hvert fra andre sida at luftambulansen var på vei. Jeg skjønte da at det kom til å gå bra, så da kunne jeg slappe litt av. Og da først merket jeg kulda. Mens du kjemper for livet er kroppen så full av adrenalin. Du kjemper så lenge kreftene strekker til og legger ikke merke til annet.

På sykehuset ble kroppstemperaturen målt til 34,8. Det er ikke ille, mener Egil som har opplevd å bli nedkjølt tidligere. Så lenge du skjelver og hakker tenner, går det bra.

Egil fikk fram mobiltelefonen fra lomma og fikk liv i den akkurat lenge nok til å ringe og varsle kona.

Kommer til å merke meg

– Jeg tror nok hendelsen kommer til å prege meg. Jeg er 50 år og har fått en helt ny erfaring.

– Jeg fikk et glimt av andre sida. Det går ikke an å forklare. Men jeg møtte ei på sykehuset som har opplevd noe tilsvarende. Ikke på isen, men i en bilulykke. Vi snakket en del sammen. Jeg har fått et annet syn på livet, sier Egil som også nevner en kamerat i brannvesenet og at det har vært god støtte i å prate med familien.

Takker redningsmann

– Jeg bruker han som psykolog. Jeg har vært i kontakt med hytteeieren som ringte 113 i dag, og takka for at han bidro til å redde livet mitt, sier Egil som fortsatt er sliten og utmattet.

– Blir det flere sparkturer på isen?

– Nei. Og jeg vil advare andre. Ingen bør utpå noen is før jul over hode. Hvis du går igjennom er det ikke enkelt å komme seg opp, sier Vollan.

Hørte rop om hjelp

Egil Vollans redningsmann, Leif Hermann Hammer (68) hadde kommet på hytta for en halv time siden da han syntes han hørte rop om hjelp.

– Jeg hadde fyrt opp og var ute en tur da jeg syntes jeg hørte det, så jeg ropte tilbake. Der står du på land og får ikke gjort noe vesentlig. Annet enn å ringe etter hjelp, sier Hammer. 

Brukte nødplakaten

Hyttenaboen holdt kontakten med Egil Vollan som han bare kunne skimte som en mørk flekk på isen 150 – 200 meter unna under redningsaksjonen. Han ba Vollan om å holde seg fast og fortalte at hjelpen var på vei.

– På mobilen holdt jeg kontakt med 113. Først begynte jeg å forklare hvor vi var, men så kom jeg på at jeg har nødplakat på hytta. Jeg sa at jeg har GPS-koordinater. Da kunne de meddele at helikopteret allerede var i lufta. Med koordinatene fløy helikopteret rett på, sier Hammer. Han synes hjelpen kom fort.

Bulandsvannet ligger på grensa til Levanger midt mellom Skjelstadmark og Markabygda.

Heist opp

Helikopteret satte seg først ned på en knaus på ei øy i nærheten. Deretter løftet det seg opp med en redningsmann i line som fikk festet og tatt med Vollan opp i helikopteret. Det var umulig å ta seg bort til stedet med å gå på isen, forteller Hammer som er glad for utfallet.

– Det var bra. Dette kunne fort ha gått galt, sier han.

Lytt til erfarne fjellfolk