Mari Ertsgaard Haug (74), Ellinor Wisniewski (71), Oddny Skeide (71) og Anne-Kari Tørum Sætre (73) ser fram til møtene i Kimen bibliotek.

Et eget rom er alltid reservert til dem. Biblioteket steller godt med bokgruppa, som damene kaller seg.

De er vanligvis sju medlemmer, men på dette første møtet etter jul er det en del frafall på grunn av sykdom og reiseaktivitet.

Det var i forbindelse med utdanningsforbundets pensjonistforbund gruppa ble startet. Medlemmene er tidligere lærere.

– På det meste har vi vært 10 medlemmer. Vi har fått henvendelser via biblioteket om vi tar inn flere, men da har vi faktiske anbefalt at de heller starter ny gruppe. Sju er et passelig antall. Det er noe med tida når alle skal si sitt på møtene, vi er ganske pratsomme av oss, sier Mari Ertsgaard.

På et tidspunkt ble stoppeklokke vurdert , men de har funnet ut at de klarer seg uten.

– Hvordan fungerer en boksirkel?

– Vi følger noen tips og råd som vi fikk av Frank Nordby. Det er hver sin tur til å velge en bok som alle skal lese. Biblioteket bestiller opp så alle har et eksemplar i tide. Den som har bestemt boka holder et lite foredrag om forfatteren. Vi gir oss selv en måned, og så møtes vi og diskuterer boka, forteller Ertsgaard.

Det er en uskreven regel ikke å si rett ut at man ikke likte boka.

Grunnen til rådet er at boka kan ha betydd noe spesielt for noen som da kan ta seg nær av det. Men det er takhøyde i sirkelen. Damene er ikke enige bestandig, det tør de innrømme.

– Vi er lærere alle sammen, så jeg tror vi tåler litt, sier Ertsaard. Hun jobbet sist på ved Halsen ungdomsskole, Ellinor ved Hegra ungdomsskole, Oddny ved Fosslia og Anne Kari ved Ole Vig.

– Jeg tør si om jeg ikke likta boka eller forfatteren, men jeg sier ikke noe negativt før vi skal lese. Isåfall sier jeg det etterpå, sier Anne Kari. Hun er også med i et leseselskap som reiser til steder etter å ha lest bøker derfra.

– Hva har dere i bokgruppa lest det siste året?

Damene ramser opp en del titler. Det er ikke mange fra toppselgerlistene.

– Vi styrer unna de bøkene stort sett. Sånne som Jojo Moyes «Etter deg». Ei kalte det «euroburgere», men det begrepet er for kvalmt å bruke, så det gjør vi ikke. Men vi prøver å lese litt nye bøker, sier Mari.

LES OGSÅ: Dette var bøkene vi leste

– Har lest flere slike jeg, men føler ikke det er noe å ta opp i gruppa. Det er mer til å lese på senga, sier Oddny Skeide. Flere samtykker.

Anne Kari forteller at hun tar kopi av sider der hun finner noe har berørt henne, eller noe hun vil kommentere. Da endre to forteller at de leser aktivt og kritisk, de noterer og analyserer. Etterpå diskuteres miljøskildringer og karakterer. Hva var det boka egentlig handlet om, og hvor god var forfatteren til å bygge oppunder dette med språk og virkemidler? Det er sånt som damene gjerne har en mening om.

– Hva gir det å delta i boksirkel?

– Jeg oppdager ting med bøkene som de ikke har tenkt på selv. Bøkene som leses i sirkelen er bøker vihusker bedre enn andre, sier Ellinor.

– For eksempel boka Sovjetistan, var bare utrolig lærerik. Den ga så mye i og med at den handlet om og ga en dypere forståelse av områder som vi stadig hører om i nyhetene.

Erika Flatland har skrevet «Sovjetistan, En reise gjennom Turkmenistan, Kashakstan, Tatsjikstan, Kirgistan og Usbekistan».

En av årets bøker som sikelen mener utpekte seg var boka Utrensking.

En helt anne bok i år var Ketil Bjørnstads, «Verden som var min. Syttitallet». I forbindelse med sistnevnte dro de sammen på bokbad med Anne Grosvold og Bjørnstad i Trondheim.

– Å starte opp ei bokgruppe, anbefales virkelig som noe å tenke på når en nærmer seg pensjonsalderen. Hvis en gjør det litt før, så har en allerede et nettverk når en er blitt pensjonist, avslutter Anne-Kari Tørum Sætre.