Kjell Ørbech Legreid (78) snakker om den høsten Meråker videregående skole ble tatt i bruk. Selv var han tilsatt som rektor i mai 1981, skolen var knapt halvferdig, det meste manglet. Ikke hadde de kontor, ikke idrettshall, ikke engang toalett. Elever og personale måtte stikke over til naboen, Meråker skole, for å kunne gå på do.
Midt oppi det hele pågikk byggingen for fullt. Huset var fullt av snekkere, elektrikere og rørleggere, boremaskinene bråkte, det var støv og skitt overalt.
Nødløsning
– Noen elever kunne være så trengende at de ikke rakk toalettene på grunnskolen. Men i det som skulle være den framtidige idrettshallen, sto det lagret sanitærporselen, inkludert toalett - som ikke var koblet til noen kloakk. Disse brukte de...
Midt oppi all galskapen satt altså Kjell Ø. Legreid og skulle prøve å drive en videregående skole.
– Men rektor fikk ikke en eneste klage, verken fra elever eller ansatte. Skolen var preget av enestående velvilje, en dugnadsånd uten like. Det var en drøm å være lærer her, sier Legreid.
Han hadde en finger med i spillet på mer enn én måte.
Sådde frøet
Han mener selv at han var den som sådde det første frøet, tanken om en videregående skole i Meråker.
– Jeg fikk ideen midt på 70-tallet. Da var det stor omkalfatring innen videregående opplæring ettersom denne oppgaven ble overført fra staten til fylkene. Det slo meg at det kanskje kunne være en mulighet for å få til undervisning på videregående nivå også i Meråker. Jeg la fram tanken på et møte i Meråker Arbeiderparti, som satt med makten i kommunen, og ideen slo an. Det var dårlige tider i Meråker, og folk grep tanken med begjær, minnes han.
Saken fortsetter under bildet.
Desentralisert
På denne tiden var et desentralisert skoletilbud på moten. Nord-Trøndelag fylkeskommune nedsatte en komité, Kverneng-komiteen, til å utrede strukturen i fylkets videregående opplæring. Komiteen, der Kjell Legreid var medlem, leverte en innstilling om å opprette fire nye videregående skoler i fylket - blant annet i Meråker.
– Meråker var prioritert sist av de fire. Men i premissene het det at de kommunene som hadde midler og mulighet til det, kunne forsere utbyggingen. Det åpnet for mye kreativ politikk i Meråker.
Byggestopp
Knirkefritt gikk det så avgjort ikke. Fylkesmannen ga klarsignal for skoledelen, men mente bestemt at noen idrettshall hadde Meråker ikke behov for.
Byggingen startet umiddelbart. Men så, året etter, satte den samme fylkesmannen på bremsene og forlangte byggestopp. Finansieringen var ikke på plass.
– Det var den svarteste dagen i min tid som politiker, innrømmer Kjell Legreid villig. På den tiden satt han som varaordfører i Meråker under Svein Brækkens mektige skikkelse.
– Svein mente at han hadde sikre tall. Men det gikk ikke hjem hos fylkesmann Leif Granli. Det var ikke noe godt forhold mellom fylkesmannen og ordføreren i Meråker, konstaterer Kjell Legreid tørt.
Plunder og heft
Den ett år lange byggestansen både forsinket og fordyret byggeprosjektet, i tillegg til at det førte med seg mye bryderi og frustrasjon. Men byggingen kom i gang igjen, og bygget nærmet seg det stadiet at det var halvferdig. Dermed var det tid for å få på plass en rektor.
Kjell Legreid hadde verken lyst til eller noe ønske om den posisjonen. Men oppfordringene om å søke var sterke, og han innså at her var det bare å trå til. I mai 1981 ble han tilsatt.
I august rykket 59 elever, fordelt på fire linjer, inn i den halvferdige skolen. Før den tid hadde rektor hatt jobben med å ansetrte medarbeidere. Det var Ole Magnar Dalåmo i språkfag, Ingolf Stormo i mekaniske fag, Kjell Lundemo i naturfag, John Martin Aasan i realfag og Berit Syversen i husholdnignsfag.
I tillegg ansatte kommunen en ung 27-åring, Øyvind Slungård, som vaktmester. Og på kontoret satt Kristin Funderud.
– Og så hadde vi tre renholdere, som hadde en formidabel jobb. Tenk deg - skolen var en byggeplass der vi vasset i skitt og søle.
«Kliningen»
Bare idyll var heller ikke forholdet mellom den nye videregående skolen og naboen, Meråker skole.
– Litt knuffing var det nok. Guttene på videregående var populære blant småjentene på grunnskolen, og et alvolig lærerråd på grunnskolen kom fram med forslag om at det måtte komme opp gjerde mellom de to skolene, minnes Legreid.
Noe gjerde kom aldri. Derimot kom det en stor jordhaug mellom de to skolene, en haug der man vinters tid også tømte snøen som ble ryddet vekk.
– Oppå der møttes gutter og jenter fra videregående og grunnskole. Den gikk under navnet «Kliningen», minnes han med et smil.
«Et eventyr»
Kjell Legreid fant ut at det holdt med ett år som rektor. Etterpå var han inspektør og rådgiver på skolen i 20 år, til han sluttet i 2001, da han fylte 62 år.
– Men det kom flinke folk etter meg, fastslår han og nevner dem etter tur, de som har vært rektor ved Meråker videregående skole. Etter ham kom John Martin Aasan, som satt ti år i rektorstolen. Deretter fulgte Marit Schønberg, så kom Kjell Lundemo, og til slutt dagens rektor, Bjørg Sissel Kvannli.
Kjell Ørbech Legreid kunne aldri ha drømt om at frøet han sådde, og skolen der han var rektor det første, kaotiske året, skulle bli til det den er i dag. Han skryter også av fylkeskommunen for dens vilje til å satse på skolen i Meråker
– Skolen har egen fotballhall og skytehall. Det hadde ikke vært mulig den gang å forutse at skolen skulle gi slike resultater som den har klart å framvise. Det som hars skjedd her, er litt av et eventyr!