Bladets leder:

Et vemodets OL

Da 4-åringen skøyt fart opp bakkene på skituren sist helg ropte mora entusiastisk «Nå tror jeg selveste Northug gikk forbi meg på ski». 4-åringen bråstopper i bakken, snur seg og svarer tørt: «Jeg er ikke Northug lengre, jeg er Klæbo!».

Selv om vi er tilpasningsdyktige er det ikke uten vemod at vi følger med på OL uten to av vintersportens største legender på startstreken, skriver redaktør Linn K. Yttervik i Bladets leder.   Foto: Erik Waatland

Jeg er ikke Northug lengre, jeg er Klæbo!

Nyheter

Samfunnet er i endring, og noen er mer tilpasningsdyktige enn andre. I flere år har vi i heimen latt Petter Northug være inspirasjonskilde når vi skal ut på ski. Siden gjennombruddet i 2006 har Meråker vært et viktig sted for mosbyggen. Med utgangspunkt fra leiligheten han leide hos altmuligmann Hallgeir Martin Lundemo, ble mye av grunnlaget for hans fantastiske karriere lagt der. Fjellturer i meråkerfjella og tøffe treningsøkter i skianlegget i Grova har i stor grad bidratt til Northugs fantastiske langrennskarriere.

I gutteskapene hjemme ligger «Northug-drakten», «Northug-lua» og «Northug-hanskene» og i boden står «Northug-skiene». Helt uavhengig av produktenes egentlige navn. Men denne huslige merkevarebyggingen kommer ikke til å vare. Og det er ikke foreldrenes fortjeneste. Da 4-åringen skøyt fart opp bakkene på skituren sist helg ropte mora entusiastisk «Nå tror jeg selveste Northug gikk forbi meg på ski». 4-åringen bråstopper i bakken, snur seg og svarer tørt: «Jeg er ikke Northug lengre, jeg er Klæbo!».

I mange mesterskap har Petter Northug inspirert og irritert - han er uten tvil den mest fascinerende langrennsløperen vi har hatt. Et fenomen som sprengte rammene for langrennsidretten. Og som Aslak Nore beskrev i en kommentar i VG: Med en komplisert personlighet som så ofte kjennetegner superstjerner: arrogant og sjenert, rasende og følsom, instinktiv og strategisk, nidkjær og feilbarlig.

Han spurtet i land to gull, én sølv og en bronse under OL i Vancouver i 2010. I Sotsji for fire år siden måtte langrennsstjernen nøye seg med to bronsemedaljer. Til OL i Pyeongchang klarte han ikke å kvalifisere seg. Likevel kan vi lese i Aftenposten at det fra kommentatorboksen i Sør-Korea ble trent på formidling av det som potensielt kan bli flere spennende spurtdueller under vinterlekene. Og over høyttaleranlegget var Petter Northug blant løperne som flere ganger ble ropt over målstreken. Den store norske gullfavoritten på tirsdagens klassiske sprint i Pyeongchang, Johannes Høsflot Klæbo, var imidlertid ikke å høre over høyttalerne, til tross for at 21-åringen tok sine første stavtak i OL-løypene og var inne på stadion flere ganger mens testingen pågikk.

For noen er det åpenbart at stjerner som Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug mangler på startstreken i Pyeongchang. Og selv om vi er tilpasningsdyktige er det ikke uten vemod at vi følger med på OL uten to av vintersportens største legender på startstreken. Men uten å bli beskyldt for å være medgangssupportere er det nok bare å lytte til 4-åringen og gå hjem i klesskapet å døpe om utstyret. For tidene forandrer seg - også i langrennssporet.

Linn K. Yttervik