I disse OL-tider konkurreres det nærmest døgnet rundt.

Regionalt har vi også en særdeles interessant konkurranse. Hvem har den minst attraktive byen? Er det Stjørdal eller Steinkjer? Noen sammenligner Steinkjer med en østeuropeisk by (da må den sannelig være vakker) og Stjørdal beskyldes for ikke å ha et tydelig sentrum.

Det er sterkt beklagelig at Malvik, med Hommelvik sentrum, enda ikke har maktet å skaffe seg bystatus. Da hadde vi hatt en gedigen sjanse til å vinne denne «bykonkurransen» med klar margin.

Men her inne fables det om å gjøre Hommelvik til Trøndelags «superknutepunkt», hva nå det skulle innebære. For tiden fremstår sentrumsplanene som en Gordisk knute, som høyst sannsynlig først blir løst av kommende generasjoner.

Utgangspunktet er selvfølgelig perfekt, med Malvikvegen, Malvikstien, Selbuvegen, Høybyvegen, Djupvasskaia og et jernbanestopp.

Tillike har vi et «operahus» godt gjemt på stedet.

Her i Vika har det foregått en rivende «avvikling» i flere tiår, med sentrumsplan etter sentrumsplan. Og i disse tider mener derfor ordføreren at Hommelvik bør være en attraktiv kandidat til å kunne få ett av to fylkeskommunale administrasjonssbygg plassert på Sjøsiden.

Mot en slik rival, bør Stjørdals politikere skjelve i både bukser og skjørt.

Uten tvil er selvsagt Hommelvik den mest attraktive kandidaten i forhold til Stjørdal, som kun har to Europaveger, Meåkerbane, Nordlandsbane, internasjonal flyplass, havn og flere hoteller.

Det ble som kjent ingen kyllingfabrikk på Sveberg. Derimot får vi temmelig sikkert en travbane, plassert midt i dyrkamarka på Leistad. Det vil nok det politiske miljø, med innslag av urent trav på kryss og tvers, sørge for på oppløpssiden. En får trøste seg med at også mange hester blir til mat, når de en gang rusler inn i solnedgangen på veg til pølsedisken. Så litt dyrkamark her og litt dyrkamark der, pytt pytt, hva gjør vel det?

På Stjørdal sutrer utålmodige utbyggere over sendrektig behandling av sentrumsplanene. Men her er det ingen grunn til mas og stress. Stjørdals entreprenører bør ta en spasertur over Gevingåsen for litt lærdom, slik at begrepet behandlingstid settes i sitt rette perspektiv.

Ved årsskiftet ble fylkesgrensen mellom Nord-og Sør-Trøndelag endelig fjernet. Vi ble over natten likverdige trøndere alle som en. Vi fikk en felles Fylkeskommune, og skulle dermed tro at alt ble fryd og gammen.

Men det første som skjedde var en dobling av busstaksten mellom det framtidige Superknutepunktet Hommelvik og byen Stjørdal. Ja så dyrt ble det at Malviks Ordfører som skulle til et møte på Hell, ikke så seg råd for bussbillett og måtte bevege seg til fots over Gevingåsen, med varaordfører på slep. Jeg håper inderlig de fikk gratis skyss tilbake.

Og nå har Bane NOR vedtatt dobbeltspor og lang tunnell mellom Ranheim og Hommelvik. Det blir jo nesten som en Metro, med kort glimt av Superknutepunktet mellom to tunnelåpninger. Kan det bli mer storbyaktig?

Men før det skjer noe som helst både her og der, blir det nok atskillige anledninger til å «få kaffen i vrangstrupen», som det titt og ofte heter her på lokalt politisk toppnivå. Kan jeg foreslå Te i tiden som kommer?