Det har vært en fryd å følge med på OL, og de norske idrettsutøverne har bidratt sterkt til gleden foran TV-skjermen den siste tiden. Det har vært mange sterke prestasjoner og rørende øyeblikk.

Det er ingen grunn til å være gledesdreper, men mens vi fortsatt er litt euforiske over alt gullet som ramler inn er det en fin anledning til å minne om håret i suppa. Og det det er den kjedsommelige kjønnsdiskrimineringen som fortsatt finner sted innenfor idrett verden over.

For fortsatt får ikke kvinner gjøre taklinger i ishockey. Kvinner får ikke hoppe i stor bakke. Og kvinner har fortsatt færre grener og klasser enn menn i samme idrett, som for eksempel i boksing. Blant annet.

Som professor i idrettssosiologi ved NTNU, Jorid Hovden, sier i et intervju med fagbladet Gemini: Fortsatt henger myten om det svake kjønn igjen, og det fører blant annet til at olympisk mester Maren Lundby ikke får hoppe i stor bakke. Selvfølgelig klarer hun det, men det er fremdeles sterke krefter som ikke vil slippe kvinner inn. Motstanden er der fremdeles, og slik har det vært i 50 år.

Alle husker Anette Sagen og de andre jentene som protesterte da de ble nektet å være prøvehoppere i Vikersund i 2004. Jeg husker selv jeg tenkte den gangen, at det var flaut på vegne av idretten og at det åpenbart kom til å endre seg raskt. Rabalderet fortsatte da Sagen skulle få gjøre det offisielle åpningshoppet i Holmenkollen, men Romøren og flere andre mannlige hoppere gjorde det kvelden før. Anette Sagen fikk likestillingspris for sin kamp. Hopping for kvinner ble riktignok en OL-gren i 2014, men kvinner får fortsatt ikke hoppe stor bakke.

Er det noen som tror at Marit Bjørgen ikke klarer å gå fem mil på ski? Eller at det er farligere for Maren Lundby å hoppe i stor bakke fordi hun er kvinne? Grete Waitz var den første som løp maraton for kvinner. Før den tid var det få som trodde at kvinnekroppen kunne tåle maraton. I dag er det nesten komisk å tenke på at man i det hele tatt har tenkt tanken. Men argumentene har vært mange og lange for å vedlikeholde forskjellsbehandlingen: Det har vært hevdet at skihopp kan være skadelig for de reproduktive organene, at kvinnene ikke er gode nok til at det er forsvarlig å la dem hoppe, og så videre og så videre.

Tidligere lege i Olympiatoppen, Lars Engebretsen, uttalte for noen år siden i et intervju med NRK at sier at han var oppgitt over de medisinske argumentene. «Jeg var lege i fotballforbundet i mange år. På sene åttitall og tidlige nittitall var et av argumentene fra østblokklandene at kvinnene kunne få brystkreft av å delta i kvinnefotball. Det er det mest søkte argumentet jeg har hørt hittil» sa Engebretsen da.

Det er på tide å kaste de dårlige argumentene over bord.

Linn K. Yttervik