– Det var jo smier på nesten hver en gård før i tida. Men de faller jo ned alle sammen. Man måtte reparere verktøy, lage utstyr man trengte til hesten, ja det meste. Men nå er det ikke mange smier igjen, sier Lars Erik Støver (34)

Han har brukt det siste året på å bygge opp sin egen smie på tunet på Øygjerdet på Hognesaunet, og nå har han samlet flere andre med interesse for faget.

Imponerende

Gnistene står fra ambolten idet Jan Tommy Kirkholt hamrer løs på det som skal bli et knivblad. Lyden av bankingen på stål tar deg med på en reise tilbake i tid.

– Råtrivelig smie, sier Jørund Geving.

– Det er imponerende det han har fått til, sier Terje Tetien.

– Han er så egen. Han har ikke brukt motorsag, kun øks og håndverktøy, sier Jan Tommy Kirkholt, trønderen som også er kjent ifra TV-serien Anno.

Lerk fra tuntreet

Gjengen har samlet seg i og utenfor den lille smia en snøtung kveld i mars. Bygget er laftet og alt er laget med håndverktøy. Inventar og utstyr kommer fra forskjellige steder i regionen. Fustasjebelgen kommer fra Selbu, ovnen er bygget opp av steiner fra den gamle låvebrua på Husby gård, Jan Ragnar Stokke har laget røykhetta og pipa. Døra inn til smia har Lars Erik Støver laget av lerk fra tuntreet på nabogården, hugd ut med øks.

– Hvordan har du lært deg alt dette?

– Mye av kunnskapen har jeg fra kurs på Hjerleid, Dovre, og Jan Tommy Kirkholt. Jeg har også hentet mye inspirasjon fra Stiklestad Museum og det har blitt noen timer på Youtube, medgir Støver om både tømringen og smiinga.

Jørund Geving viser fram smedkunsten. Foto: Kristian Helgesen

Mellom varming av stål fylles kaffekoppene og praten går løst.

– Det fantes ingen viktigere håndverker i bygda enn smeden, forteller Jan Tommy Kirkholt som til daglig jobber som tømrer og smed på Steinerskolen på Rotvoll, og som også underviser på Hjerleid håndverksskole i Dovre.

– Oppgaven vår er å overbevise folk at man trenger en smed, sier Kirkholt med et smil.

Det ligger også en dypere tanke bak oppfriskningen av det gamle håndtverket.

– Vi er ikke spesielt happy med bruk-og-kast-samfunnet, sier Terje Tetlie.

– En skikkelig øks eller kniv som dette kan vare i 2-3 generasjoner, men kjøper du deg tilsvarende på Jernia er du heldig om den varer en sommer.

Andre kan få prøve seg

– Bygninger som settes opp i dag har en levetid på 40-50 år. Du skjer hva som har skjedd med for eksempel Lade skole som ble bygget på 60-tallet, men som nå er jevnet med jorda for det er ubrukelig. I gamledager på gårdene så var materialene håndplukket til bygg som skulle settes opp. Værveggen fikk det aller beste tømmeret slik at det skulle tåle hardt vær, sier Kirkholt.

Inne i smia stiger temperaturen. Lars Erik holder trekullet glødende ved å blåse i den store fustasjebelgen, som er laget av en stor tønne.

– Første onsdag i måned er det åpen smie her på gården. Det er et veldig uformelt opplegg. Da kan alle som er nysgjerrige komme å se hva vi driver med. Og det er også mulig å prøve å smi. Målet er å få til et hlåndverksmiljø her på Stjørdal hvor vi kan lære av hverandre. Det er veldig artig å holde på, for det er alltid noen som kan noe, og det man ikke får til selv får man hjelp til, sier Lars Erik Støver.