Mens brannvesenet hadde sin fulle hyre med å slukke brannen i Stokkanvegen, måtte politiet sette opp vakter for å holde folk unna.
– Vi har ikke sansen for at tragedier blir filmet og lagt ut på sosiale medier. Vi opplevde etter hvert at brannstedet ble en åstedsturisme. Det kom folk fra fjern og nær, sier konstituert lensmann i Værnesregionen, Arne Henrik Ulvin.
Han snakker om dødsbrannen i Stokkanvegen i Stjørdal søndag 11. februar i år. En bolig ble fullstendig nedbrent. I boligen bodde et eldre ektepar. Kvinnen kom seg ut, mens mannen ble meldt savnet. Krimteknikere fant en omkommet person i brannruinene dagen etter.
Enebolig i Stjørdal totalskadet i brann
Ulvin opplyser at nødetatene opplevde det som et problem at folk etter hvert strømmet til stedet. Flere tok opp mobiltelefonene sine, tok bilder og filmet.
– Belastning
– Mange filmet live og la det ut på sosiale medier mens brannen pågikk. Vi kommenterte til et par stykker at vi synes det var upassende. Til slutt ble vi nødt til å sette opp sperrebånd, og vi måtte faktisk sette av ressurser for å holde folk unna, sier Arne Henrik Ulvin.
Siri Bones er datter Eivind Oskar Bones som omkom i brannen. Hun reagerer på at flere oppsøkte branntomta, tok opp mobilene, knipset bilder og la det ut på sosiale medier med en gang.
– Det har vært en belastning for oss, og det oppleves nesten som om dette er underholdning. Folk tar bilder og videoer av barndomshjemmet vårt som brenner. Man må tenke seg om, sier Siri Bones på vegne av familien.
– Det handler om at vi må få muligheten til å varsle våre nærmeste først. Jeg vet det ble tatt bilder av huset som brant og lagt ut på snapchat, for å ta et eksempel, sier Bones, som har en klar oppfordring:
– Bruk hodet. Tenk på at det er flere av oss i familien som står og ser på at huset brenner ned.
– Det veltet røyk ut vinduene, og vi hadde ikke nubbsjans til å ta oss inn
– Tenker ikke
Lensmann Ulvin forteller at flere mest sannsynlig kom til stedet i starten for at de ønsket å hjelpe til. Og legger til at det var kjent blant de som sto der at det var en person som var savnet.
– Vi ser i dette tilfellet, og i andre tilfeller, at filmsnutter og bilder havner raskt på sosiale medier. Folk kjenner igjen både bilnummer og adresser. Jeg tror mange gjør det uten at de tenker over alvoret, eller uten å sette seg inn i situasjonen til en slektning eller pårørende til den som er rammet. Hvis vi skal varsle den nærmeste familien, er vi avhengig av å gi korrekt informasjon om den og de det omhandler, sier Ulvin.
Saken fortsetter under bildet.
Han mener at dette «fenomenet» har kommet med smarttelefonene.
– Vi ser det gang etter gang på trafikkulykker, det blir filmet og lagt ut på sosiale medier. Trafikken går unødvendig sakte forbi området hvor det skjer ting. Det er nok en iboende nysgjerrighet som ligger i oss alle. Men jeg vil råde til at folk tenker seg om og prøver å sette seg inn i situasjonen til de som er rammet og involvert, sier Ulvin.
Nå vet politiet hvor brannen startet
Måtehold
– Er dette et stort problem for nødetatene?
– Det oppleves som et problem når vi må bruke ressurser på å holde nysgjerrige unna, og når folk oppsøker områder der det pågår en redningsinnsats. Det er grunner til at nødetatene ifører seg sikkerhetsutstyr, og folk utsetter seg for en stor risiko. I brannen i Stokkanvegen pågikk det slukking og det var fare for spredning til flere nabohus. Det kom ildkuler gjennom lufta. Heller ikke politiet har noe på det sentrale åstedet å gjøre, vi har ikke verken utstyr eller klær til å være i nærheten. Det er brannvesenet sin jobb, sier Ulvin.
Nå vil han at hver enkelt tenker seg om før hendelser skal dokumenteres på sosiale medier.
– Det er spesielt at vi har et behov for å vise fram et trofé eller vise fram at vi er på et åsted. Det er et tegn i tiden. Men jeg oppfordrer til å vise måtehold, understreker Ulvin.