Året var 1988, og datoen 6 april. Onsdag kunne menigheten i Hegra feire trettiårsjubileum.

De som var med på det første midtuketreffet for tretti år siden, kom den gangen til et helt nytt Hegra menighetshus. Det hadde gått bare en halvannen måned siden huset var tatt i bruk, og det luktet nytt enda.

Her er årets kjøkkengjeng samlet. Fv. rundt komfyren Elbjørg Hodne, Oline Sørhald, Leif Aune, Liv Moen, Anne Børseth, Astrid Sjømo og Eldbjørg Grendal.

Mye brukt

Opp igjennom åra er menighetshuset blitt flittig brukt, forteller Målfrid Fuldseth, i diakoniutvalget. -Her har familiene vært samlet etter begravelser, i konfirmasjoner, barnedåper og gebursdager.

– Hva skjer på midtuketreffene?

– Vi samles på formiddagen den første onsdag i hver måned. Vi har et allsidig program med kåserier, opplesninger, litt quiz og ikke minst sang og musikk. Og vi må ikke glemme utlodningen heller. Den er fast på programmet. Menigheten skaffer gevinster til utlodningen, så den er rene nettoen. Slik er det også med kaker til kaffen. Nydelige kaker kommer på bordet etter hvert som folket kommer.

Som en overraskelse kom en klasse fra Hegra barnehage og sang for midtuketreffet på trettiårsdagen. Dette ble et meget populært innslag i feiringen.

Eneste utgift, kaffekjøp

– Men ingen dyrker vel kaffe i Hegra eller Forradal?

– Nei, de gjør ikke det. Kaffe er den eneste varen vi kjøper inn. Resten er gaver.

– Dette må det da bli penger av?

– Vi har som regel mellom fem og åtte tusen kroner i netto som går til menighetsarbeidet i Hegra.

– Men får folk snakke sammen?

–Kaffepausen er både lang og viktig. Den er en del av midtuketreffet som vi har holdt fast på. Folk må få prate, sier Målfrid Fuldseth.

Viktig menighetsarbeid

Sokneprest Jørgen Setran sa at midtuketreffet er en viktig del av menighetsarbeidet i Hegra. Han var også full av lovord over den frivillige innsatsen som bygdefolket gjør på slike tilstelninger.

Leder i Hegra Menighetsråd, Alf Daniel Moen, så et stort behov for slike arrangement som midtuketreff i Hegra.

– Bygda får flere og «yngre» pensjonister etter hvert som har et behov for å møtes på denne måten. Her må da folk trives. Jeg gjør i hvert fall det, sa menighetsrådslederen.

– Med så mye gratisarbeid. Hva er drivkraften?

– Det er så artig å være med på dette. Hvis de andre i menigheten mener det samme som jeg, er det ikke rart at det er fult hus. I dag var vi et sted mellom seksti og sytti personer som var med på å feire trettiårsdagen. Ikke så verst på en onsdag, sier Målfrid Fuldseth.