Lørdag fylte Mathilde Hegseth fra Stjørdal 100 år. Da Bladet snakket med henne før helga var hun mest bekymret for at det ikke skulle bli noe selbupols på den store dagen.

Sist helg ødela hun nemlig den ene foten under helgavasken, men ikke verre enn at hun står oppreist på 100–årsdagen.

– Fikk noe av legen for å smøre på, men tror ikke det blir noen selbupols på meg på dagen min, sier hun nesten uforskammet opplagt.

Sydame

– Vi må bare gratulere med den store dagen. For 100 år siden ble du født i Selbu med pikenavn Uglem.

– Ååå, store forandringer siden den gang. Husker jeg strikket mine første strømper 6 år gammel. Siden strikket jeg selbuvotter, solgte dem og kjøpte tøy til konfirmasjonskjolen min. Ei sydame sydde kjolen, forteller hun og minnes tydelig at hun da var fin.

– Du forteller at i ei «lorttjønn» tett ovenfor heimen din, lærte du og svømme. Og så noen år senere tok du svømme-knappen. Kastet deg ut i Selbusjøen. Renvasket fant du etterhvert en selbygg, ektemannen, og det ble også ei datter.

– Ja, det ble tre barnebarn, sju oldebarn, og nå er det hevast med to tippoldebarn, sier Mathilde tydelig glad.

Leppestift og pudder

Det blir feiring med familien i Stjørdal sentrum. Hun har hatt leilighet i Kjøpmannsgata i en tiårs tid. Hun liker veldig godt å sitte ute der, særlig i sola. Og hun trives med farge i kinnene. Sier det er viktig å se bra ut.

– Jeg går ikke ut fra badet om morgenen før jeg har stelt meg skikkelig. Dette leste jeg i et blad for lenge, lenge siden. Bruker både leppestift og pudder hver dag.

Bygda

Mathilde og ektemann startet med gårdsdrift i Selbu. Men de bestemte seg ganske tidlig for å avslutte melkeproduksjon.

– Det var ikke så populært blant naboene. Det ble snakket om det på bygda.

Det skrellet av på ekteparet. Etterhvert pakket de likevel sammen og flyttet ut, ektemann fikk jobb i Trondheim, hun også. Hun fikk jobb på prinsen, kokkelerte på kjøkkenet, og forteller hun har flere år bak seg som kokke på anlegg. Hun var også kokkepike på båt en periode.

– Jeg har opplevd mye opp gjennom alle disse årene. Nå er det stillere...

Kamerat til middag

Bladet hadde for få år siden et lite oppslag på jubilanten. Hun ringte avisa, fortalte at ei lysmast i gata utenfor leiligheten hennes hadde stått mørk i lengre tid. Det likte hun ikke, og mente avisa måtte ta opp saken.

Det gjorde avisa.

– Den gang sa du at hadde en kamerat til middag hver dag. Hvordan er det i dag?

– Det ble slutt det, sånn her før jul. Når det er glatt om vinteren tør jeg heller ikke å gå ut. Da kommer Ingeborg Eidem, hun handler for meg. Det er godt å ha henne, men husarbeidet, det gjør jeg sjøl.

– Hvor gammel har du tenkt å bli da?

– Jeg har ikke tenkt å bli så veldig gammel, sier 100-åringen Mathilde Hegseth.