- De geitene som kjeer for første gang trenger litt hjelp. De forstår ikke helt hva som foregår og blir urolige. Ellers er det vel bare en av femti som trenger fødselshjelp, sier Vegard Vigdenes.
Saken fortsetter under bildet.
Han lemper gras til geiteflokken. Geite-fjøset på Vigdenes i Forradal ligger for seg sjøl, hundre meter opp for selve gården. Nå i slutten av april, og i tre uker fram-over, er det ganske livlig her.
Et åttitalls kasjmirgeiter skal sette til verden omkring hundre kje, og de følger slett ikke klokka. Fødslene er spredt over hele døgnet.
Har det travelt
Søstrene Ellen (9) og Oline (10) har det travelt med å komme seg i geitefjøset når de kommer hjem fra skolen. De liker godt å kose med de små geitekillingene og hjelper til når det er travelt i fjøset.
Saken fortsetter under bildet.
- Et åttitalls geiter og hundre kjeunger. Har ikke alle tvillinger?
– De som føder for første gang har som regel ett kje, forteller Vegard Vigdenes.
Men siden har de som regel tvillinger. Og da er det ikke noe uvanlig at det er flere som kjeer samtidig, sier bonden.
Saken fortsetter under bildet.
Fra New Zealand
De første kasjmirgeitene ble importert fra New Zealand i 1994. De ble stående i karantene i fire år til de kunne overlates til gårdbrukere som skulle avle fram stammer her i landet.
Enkelte holder kasjmirgeiter for den spesielle ulla.
Saken fortsetter under bildet.
Men Vigdenes bruker dem til å holde lauvskogen nede i tillegg til at han selger noen livdyr. De fores med gras fra rundballer. Noen slakter han også, og da blir kjøttet gjerne kjøpt av folk som har røtter fra Asia og Afrika.
Sommer i Risvola
Vegard Vigdenes kjøpte de tre første kasjmirgeitene i 2003, men på grunn av sykdom ble hele besetningen skiftet ut fem år senere. Nå holder han antallet på omkring 100 vinter-fora dyr.
Geitene går fritt ut og inn av fjøset og beiter på et 160 dekar stort inngjerdet areal ved gården. Men når sommeren kommer har de store arealer å bevege seg på i fjellet rundt Risvola.
– Hva med rovdyr?
– Jeg har mistet ett dyr, og det var det gaupa som tok i innhegningen like ved gården. Det så jeg med egne øyne. Den hoppet bare over gjerdet og hentet seg ei geit.
– Er dette ei brukbar attåtnæring?
– Ja, jeg synes det. Hvilket annet husdyr kan du fore med lauvkvister, gråbonk og breinnhuttu! Det blir utrolig ryddig der de beiter. Og det det blir da noen kroner for livdyra også, sier han.
Tøft lynne
– Hvordan er lynne hos kasjmirgeita?
– Her er det ikke noe kjære mor! svarer Vigdenes. Det mobbes over en lav sko. Flokken har en knallhard rangorden som må følges. Hvis ikke blir både horn og skaller brukt på den uheldige.
– Hvor mye arbeid er det egentlig med geiteholdet?
– Til vanlig er det en halv times arbeid hver dag med geitene, sier Vigdenes og fortsetter:
– Men i lammetida er vi i geitefjøset hver fjerde time. De kan jo hende at det er komplikasjoner med en fødsel. Men det er meget sjelden. Jeg har jo kufjøset og melkinga og ta meg av, morgen og kveld. Og så har jeg jo så god hjelp av Oline og Ellen. Jentene kan jo det meste om geiter og geitekillinger. De er rene fødselseksperter, sier han.