Penger, prinsipper og usannheter

Leserinnlegg av Torkel Ystgaard om plassering av travbane på Leistad.   Foto: Arkiv

Nyheter

Når det er store penger involvert i en sak så har gode prinsipper og sannheten dårlige kår. Det viser leserinnlegget som travsportens ledere har skrevet i både Bladet, Adressa og Malviknytt. Det er en utrolig tøff oppgave å forsvare matjorda i bynære strøk. Prisforskjellen på jord som er regulert til landbruk og den samme jorda omregulert til næringstomter er enorm. For å illustrere dette så går verdien på den såkalte travbanetomta ved Leistad-krysset opp fra noen få millioner som landbruksjord og til 187,5 millioner kr når den er regulert og opparbeidet til næringstomt. Det blir den nemlig verd om vi kalkulerer med samme prisnivå som på Sveberg. Når jorda først er omregulert står travbaneeierne i praksis fritt til å hente ut gevinst gjennom salg eller utleie av hele eller deler av området. Med en slik gavepakke i utsikt er det ikke rart at travforbundet og deres eiendomsselskap satser alt på å overbevise kommunepolitikere i Malvik om å godta omregulering av matjord stikk i strid med gjeldende verneplaner og politisk avtaler.

Travsportens ledere appellerer til folkets medlidenhet fordi de måtte gi slipp på Leangen til boligbygging. Det er ikke sannheten. De måtte ikke gi slipp på Leangen. De solgte Leangen godvillig fordi de mente det var god forretning å selge dyrt i Trondheim og kjøpe billig et annet sted. De tok en kalkulert risiko, og la deretter en strategi for å overliste jordverninteressene i Malvik med å servere luftige løfter om nydyrking, klimagevinst, arbeidsplasser og såkalte synergieffekter med idrett, friluftsliv og skole. Idretten har alt skjønt at det ikke blir snakk om noen gavepakke i deres retning. Idretten og kommunen må sjølsagt betale kommersiell leie for arealer de eventuelt vil bruke.

Det er helt greit at travsporten er kommersiell og vil tjene penger. Travsporten ville likevel stått seg på en mer analytisk og etterprøvbar argumentasjon for sitt syn. For eksempel hevder travlederne at de er å regne som landbruksnæring. Det skal vel gi oss inntrykk av en slags hevd på å bruke dyrkajord. Dette gjentar de til tross for at Bondelaget og landbruksfagfolk sier det er tull. Hensikten med jordbruket er å produsere mat, mens travledernes mål på Leistad er å hente inn spilleinntekter. Det blir knapt pølse av hestene når de har travet fra seg. I følge mattilsynet må en andel av hesteskrottene destrueres på grunn av at travhester medisineres med preparater som ikke er godkjent i matvarekjeden.

Plasseringen nær byen og E6 er nødvendig, bla for å tiltrekke spillere påstår travlederne. Rikstotos statistikk viser at dette er feil! Det er bare 3,8% av spilleinntektene som kommer fra spillere som faktisk besøker banene. Over 96% kommer via kommisjonærer og internettet. Travbanen kan ligge hvor som helst for travsportens kunder. Det spiller ingen rolle.

Kort transport av overskuddsmasser fra tunellbygging vil spare transport og redusere utslipp? Dette hevder både Nye Veier AS og travlederne. De unnlater å nevne at løsmassene på travbanetomta også skal kjøres bort med bil. Det ville vel gi minst utslipp om nye veier kjører sine overskuddsmasser direkte til regulerte massedeponier i stedet for å bytte ut masser for å bygge travbane? Massedeponiene, som det finnes flere av i området, er planlagt for å bli dyrkingsareal. Travledernes lovede nydyrking vil dermed gå på bekostning av andre landvinningsprosjekter og i praksis ikke tilføre noe nytt areal. I det lange løp er effekten av at godt arrondert matjord tas permanent ut av drift sannsynligvis overveldende negativ både for klimaet og for miljøet. Hvorfor gir ikke Nye Veier AS og travlederne oss en ærlig, helhetlig og etterprøvbar miljøanalyse? Kan det være fordi de de er mer opptatt av å spare penger enn av å spare matjord og miljø? Kortsiktig grådighet er en vanskeligere dyd å selge enn langsiktig miljøbevissthet.

Travlederne unnslår seg ikke for å servere en frekk skrøne om at travbanebygging vil stoppe press på dyrkajorda i området! Det finnes neppe noen holdepunkter for at omregulering av matjord i nærheten av en voksende by er en god medisin mot mer omregulering av matjord. Såes det tvil om jordvernets status i dette kjerneområdet så vil det før eller siden dukke opp politisk uimotståelige tilbud om flere etableringer ved Leistadkrysset. Dette vil travsporten bli medansvarlig for. Malvik kommunes egen konsekvensutredning, utført av Multiconsult AS, er krystallklar i sin faglige vurdering av travbaneforslaget: ”Hele planforslaget (.....) har svært stor negativ konsekvens for jordbruk/jordvern” og ”negative konsekvenser knyttet til samfunnssikkerhet og flom, kulturminner, vannmiljø og naturmangfold”. Med ei slik faglig bredside mot seg så kunne en vente litt ydmykhet fra travlederne. Det ser vi lite til. Om de har så stor respekt for jordbruk og jordvern som de påstår så burde de for lengst ha startet arbeidet med å finne en tomt som ikke setter et helt jordbrukslandskap i spill.

Kommunestyret i Malvik vil forhåpentligvis konkludere med å stadfeste prinsippet om vern av kommunens kjerneområder for jordbruk. Dermed knesettes en forutsigbar og streng jordvernpolitikk slik som Malvik er landskjent for. Det motsatte vil være et klart signal til jordbrukerne om at de ikke har noen støtte i kommunen, og at de som jordeiere bør satse framtida på andre leveveier enn matproduksjon. Det vil være et enda klarere signal til utenbygds investorer om at spekulasjon i omregulering av matjord i Malvik er noe av det lureste de kan investere i. Kombinasjonen av disse to signalene er en gedigen trussel mot ytre Malvik som et godt boområde i framtida.

Torkel Ystgaard

Saksvik