Svar om travbane

Hilde Asbøll mener at utsagnet om at travbanen kan fungere som en propp som beskytter LNF-arealene, er like mye verdt som det politiske vedtaket som skulle sørge for at området var forbeholdt landbruk i minst 50 år.   Foto: Arkiv/Richard Bakken

Nyheter

Per Tronstad (styreleder Leangentravets Eiendom as) og Asbjørn Opdal (styreleder Midt-Norge Travforbund) er i sitt innlegg i tirsdagens utgave av Bladet opptatt av alle mulighetene til flerbruk, samarbeid og samspill et travanlegg fører med seg; samarbeid med idretten i form av 2-3 fotballbaner som kan ligge i baneovalen, tribuneanlegg som vil tilby møtelokaler, SFO hest, garderobeanlegg som kan brukes både av trav og idrett og parkeringsanlegg som kan knyttes til skiløypene m.m. Dette er alle punkter som forteller at travbanen bør ligge i svært nær tilknytning til eksisterende idrettsanlegg, skoler og annen nærings/handelsvirksomhet. Alle disse synergieffektene oppnår travet hvis de legger banen til Sveberg, akkurat slik som Truls Olve T. Hansen satte fokus på i sitt innlegg i Adresseavisen 4.mai. På Leistad har de ingen av disse faktorene i umiddelbar nærhet eller gangavstand.

Jeg er lei av å høre argumentet «tunellmassene fra veiutbyggingen kan brukes rett utenfor tunellen og sparer dermed transportkostnader og drivstoff som reduserer forurensing og CO2 avtrykk» uten at det snakkes om det enorme behovet for transport av matjord (og jordsjiktet under den) som oppstår hvis en skal bygge travbane på Leistad. Svært store mengder jord skal skånsomt fjernes og transporteres i lass etter lass til et egnet areal som pr. i dag ikke er dyrket eller dyrkbart. Denne transporten vill forurense og gi et CO2 avtrykk. I tillegg er det slik at en har ingen garanti for at det nye jordbruksarealet blir like produktivt som det gamle og det kan ta lang tid før det er i produksjon.

I mitt hode er det da mye mer logisk at tunellmassene blir brukt til å opparbeide et areal som i dag ikke er dyrket eller dyrkbart slik at det kan egne seg til å bygge travbane på. Som «ikke fagperson» på veibygging lurer jeg også på om ikke noe av tunellmassen kan brukes til selve veibyggingen?

Per Tronstad og Asbjørn Opdal, sier at andre lokaliteter som f.eks. Orkdal vil byge ned like mye dyrka jord (av enda bedre kvalitet?) og at hvis de blir «tvunget» til å velge det alternativet vil de heller ikke erstatte dyrkajorda. Hva? Er det på denne måten travsporten tar jordvernet på alvor?

Utsagnet om at «Travbanen kan fungere som en propp som beskytter LNF arealene innenfor» er vel like mye verdt som det tidligere politiske vedtaket som skulle sørge for at området var forbeholdt landbruk i minst 50 år.

Takk til Berit Vikhammer som satte jordvernet i et evighetsperspektiv. Det er synd at mange næringspolitiske vedtak ikke evner og ta innover seg at vi skal ta vare på livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Hilde Asbøll