Leter etter rester fra elgens måltid

Rådgiverne Morten Meland og Sigbjørn Rolandsen saumfarer skogen for å se hvor hardt elgen har beitet i Malvikmarka.

Rådgiverne Morten Meland og Sigbjørn Rolandsen fra Faun Naturforvaltning ser etter beiteskader i Malvikmarka. Foto: Richard Bakken 

Nyheter

De to startet på mandag og skal taksere 16 prøveflater i Malvikmarka som er plukket ut tilfeldig spredt rundt i kommunen.

– Vi gjør det for å si noe om beitetrykket fra elgen. Det vil si beitetrykket på de viktigste beiteplantene til elgen på vinteren, sier Morten Meland.

– Gir det noe godt bilde av bestand og skader?

– Ja, målet er å kunne si noe det totale beitetrykket for å kunne gi en anbefaling om størrelsen på elgbestanden.

Teller planter

– Hva ser dere etter?

– Vi merker opp sirkler på 12 kvadratmeter og registrerer alle beiteplantene for elgen. Det teller vi antall planter, gjennomsnittshøyden og antall skudd som er spist, sier Meland og legger til at de også teller elgmøkk.

Takseringene gjøres i ungskog.

– Gjerne et området som er hugget, og skogen har kommet opp og er i beitbar høyde for elgen, sier Meland før han haster videre til neste teig som skal takseres.

Samarbeidsprosjekt

For å få en oversikt over elgens beitetilgang og beiteutnyttelse, skal det gjennomføres en elgbeitetaksering i Malvik kommune. Beitetakseringen er et interkommunalt samarbeid mellom Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus og Midtre-Gauldal kommuner. Fylkeskommunen har bidratt med tilskuddsmidler til finansiering. Resultatene fra prosjektet vil være tilgjengelig i løpet av 2018.

– Det er viktig å vite sammenhengen mellom bestandsstørrelsen og beitegrunnlaget for å sikre bærekraftig forvaltning. Er det for mange dyr vil det gå utover skogbruket og gi flere viltpåkjørsler og redusere dyrehelsa til elgbestanden. For stor tetthet med elga vil vi se på slaktevekta og antall kalver til elgkyrne, sier Lars Slettom, rådgiver miljø og folkehelse i Malvik kommune.

Slaktevekta går ned

Han forteller at i Agder har de sett at når det blir beitet for hardt, tar det lang tid før plantene kommer tilbake. Effekten av overbeiting blir mer langvarig enn forventet.

– Har vi for stor elgbestand i Malvik?

– Vi har sett en nedgang i slaktevektene spesielt for ungdyra, og har valgt å redusere bestanden. Vi har også en faktor som skrantesyka, hvor det er viktig å ikke ha for tette bestander for å redusere faren for smittespredning, sier Lars Slettom.