Snart 56 år etter den dramatiske natta hvor 2-åringen Alf Magnar Reberg mistet livet i et dramatisk leirras, er Gråelvavassdraget ferdig sikret.
– Vi er helt i sluttfasen på dette store sikringsarbeidet. Et arbeid som er nokså unikt i landet. I 26 år har sikringsarbeidene pågått i hele vassdraget, og prislappen er i størrelsesorden 90 millioner.
Det sier Atle Horn, rådgiver ved enhet næring i Stjørdal kommune.
– Livet i vassdraget reetableres og det skal være bra med fisk. Sjøøretten er tilbake for å yte i bekkene og vi ser også at elvemuslingen er der igjen, sier Horn.
Prislappen er på 90 millioner kroner, men Horn minner om at arbeidet har pågått i over et kvart århundre. Og det er betydelig mer sikring for hver krone de første årene sammenlignet med pris og produksjonen de siste årene.
Dramatisk
Den dramatiske natten for 56 år siden løsnet et skredet øverst i Gråelvavassdraget ved Hoven. Kvikkleira demonstrerte uante krefter da leirmassene tok med seg bruket Hoven nedre.
Reidun og Arne Reberg var på gården sammen med toåringen Alf Magnar. De reddet seg ut på ei større grastorv og fugte med raset et godt stykke. Dramaet var ubeskrivelig og bare de to foreldrene kom fra det med livet i behold. Sønnen var borte og gården knust i leirmassivet.
I en strekning på vel en kilometer var landskapet forandret til det ugjenkjennelige. Aldri har noen sett Gråelva gråere, tjukk av leire. Også helt nede ved Moanes, hvor E14 krysser elva før den munner ut i Stjørdalselva.
Sikringsarbeid
Naturen har en egen evne til å plastre seg sjøl. Så også på overflata etter raset i Skjelstadmark. Uansett, vassdraget forsvant ikke med raset, og leire var det også igjen.
– Jeg var tre år da raset gikk. Det var første gang jeg så et helikopter, og det søkte over rasområdet, sier Karl Roger Hegseth (59), fra Skjelstadmark.
Saken fortsetter under bildet.
Han er medlem i komiteen som til høsten står bak minnearrangementet etter Skjelstadmarkraset.
– Jeg har fulgt sikringsarbeidene nå i flere år. Og har sett tydelig behov for dette arbeidet. Elva var etter raset i god gang med utgraving av leire, og den gravde seg ned flere meter på et par-tre tiår. Også bredden på elva økte betydelig og breddene raste stadig ut. Ingen tvil om at det har vært stort behov for sikring, sier Hegset.
Rissaraset
Rådgiver Horn sier til Bladet at det var først etter Rissaraset i 1978 at nasjonal kartlegging av rasutsatte områder ble satt på dagsorden, sikring mot leirskred ble et nasjonalt tema, og penger til sikringsarbeider ble avsatt i statsbudsjetter i årene framover.
– Arbeidene med sikring av Gråelva med sidebekker har pågått i vel 25 år, og nå er vi snart i mål. Elveløpet og sidebekker er steinsatt, løpene er løftet i terrenget og det blir en større motvekt mot hellinger bekker og elva renner gjennom, sier Horn.
– Hvor sikkert er arbeidet med tanke på nye utgglidninger?
– Sikringa som nå gjøres er med tanke på dagens bruk av områdene. Skal det inn nye og større og tyngre byggeprosjekt i Skjelstadmark, da må det gjøres sikringstiltak ut over det som nå er gjort, sier Horn.
Markering
Lag og foreninger i Skjelstadmark planlegger sammen med Stjørdal kommune nå ei minnemarkering kommende høst om Skjelstadmarkraset som rammet bygda i 1962.
Og under markeringen vil det være tryggere grunn langs dette vassdraget i Skjelstadmark enn det har vært på mange år.