Dersom kommunestyret følger rådmannens anbefaling i arealplanen og sier nei, blir planene om økolandsbyen i Revdalen lagt bort for godt.
Etter inspirasjon fra Jøssåsen Landsby i Mostadmark utviklet Per Frost for seks år siden de første planene om en økolandsby i Revdalen i Malvik. Utgangspunktet var å revitalisere landbruksjorda og starte med fem boliger i et sosialt fellesskap for miljøbevisste mennesker. Planen var å etablere fritidsbasert økologisk matproduksjon sammen med nybygde klimanøytrale boliger.
Prosjektet har vokst
Krav om utbygging av infrastruktur som vei, vann og avløp og behovet for å rassikre deler av eiendommen har gjort at prosjektet har vokst i omfang.
Mandag skal kommunestyret ta stilling til prosjektet, som rådmannen har vendt tommelen ned for, mens politikere i Utvalg for areal og samfunnsplanlegging (Aresam) vedtok å legge økolandsbyen inn i arealplanen.
– Dersom kommunestyret vedtar rådmannens innstilling og sier nei til prosjektet, blir det lagt bort. Men jeg krysser fingrene og håper flertallet i kommunestyret ser de positive sidene med denne typen boliger knyttet sammen med økologisk gårdsdrift. Realiseres økolandsbyen vil også Revdalsvegen bli utbedret og få en langt bedre standard, sier Per Frost.
Saken fortsetter under bildet.
Egen økogartner
Planene for Malvikbakk Økolandsby omfatter i dag totalt 46 boliger på bygslet grunn, knyttet til økologisk andelshage og gårdsdrift.
For å drive gården skal det ansettes egen økogartner som skal stå for driften og produksjonen av økologiske produkter som egg, høns, frukt og bær, grønnsaker og urter, honning og poteter, noen villsauer og hester skal det også være plass for på gården.
– Fellesskapet ansetter en økogartnerfamilie som skal ha ansvaret for gårdsdriften, men alle skal kunne delta i gårdsdriften basert på frivillighet, lyst og evner. Tanken er at halvparten av det som produseres skal gå til eksternt salg, mens den andre halvparten går til andelseierne. Gartneren skal ha full jobb med gårdsdriften, forklarer Frost.
Revitaliserer matjord
– I første omgang vil gården, som med beitemark omfatter 48 dekar, ha 12,5 dekar maskindyrkbar jord. Dette er matjord som har ligget brakk i snart 30 år og som vil bli revitalisert. Den produktive jorda kan etter hvert økes til 33 dekar. Medlemmene i andelshagen får også medlemskap i Revdalen Svømmeklubb, det er planer om bilkollektiv og eventuelt et båtkollektiv med en eller to båter og kajakker på deling. Det vil bli eget landsbykontor der også andelshaverne vil kunne få tilgang til «hjemmekontor» ved behov, sier Frost.
– Det er første gang et økolandsby-prosjekt av denne typen blir realisert i Norge, dersom kommunestyret vedtar at Malvikbakk skal inn i arealplanen, legger han til.
Stor interesse
Første gang planene om økolandsbyen i Revdalen ble omtalt i media var det stor interesse for å få være med.
– Det er mange som er engasjert i miljø og økologi, helse, kortreist mat og andelsgårdsbruk og bo i hus med lavt utslipp av klimagasser gjennom sin levetid. Dersom dette prosjektet blir en realitet vil det være interesse fra hele landet og fra utlandet om å få være med, tror Frost, som understreker at Malvikbakk Økolandsby ikke skal gi utbytte til eierne, men at alt overskudd fra virksomheten skal pløyes tilbake til landsbyen.
– Prosjektet handler like mye om å utvikle en ny livsstil der unødvendige transporter og unødvendig materielt forbruk reduseres mest mulig. Det skal legges til rette for at kulturaktiviteter, fellesskap og omsorg vokser frem i et lokalmiljø der man bytter tid istedenfor penger. Anvendt fritid i aktiviteter i nærmiljøet reduserer i seg selv klimagassutslippene og stimulerer det sosiale fellesskapet, sier Frost om bakgrunnen for planene om en egen økolandsby.
Vil gjenåpne Revdalsbekken
Et sideprosjekt ved landsbyen er muligheten for å få gjenåpnet Revdalsbekken, som har potensial til å gi en kilometer ny gytestrekning for den utrydningstruede sjøørreten.
– Vi har fått finansiering for å gjennomføre en analyse av forholdene i Revdalsbekken. Der er det et mål å få bekken opp i dagen slik at sjøørreten kan komme seg opp og begynne å gyte igjen slik den gjorde før deler av bekken ble lagt i rør, sier Frost.