Kjell Almåsbakk, en av grunneierne som nylig møtte AS Meraker Brug i jordskifteretten, mener dette er kjernen i saken som har versert i jordskifteretten siden 2012, og der det fortsatt ikke er satt punktum.

– De satser på eksklusivt laksefiske på annen manns grunn, men de er ikke villige til å betale for det. Hadde Bruget vært villig til å betale, hadde saken for lengst vært ute av verden, sier Almåsbakk.

MJFF

Ifølge Kjell Almåsbakk har striden mellom AS Meraker Brug og grunneierne langs elva en forhistorie. I årene 1983 – 2010 leide Meraker Jæger- og Fiskerforening (MJFF) laksefisket på strekningen fra Haugtrøa til Nustadfossen av Bruget og administrerte salget av fiskekort. Disse årene fikk elveeierlaget betalt for at fiskerne fikk parkere på og bruke veier og stier over grunn til elveeierlagets medlemmer for å komme ned til elva.

Kompensasjon

I 2010 sa Meraker Brug opp avtalen med MJFF for å stå for salget av fiskekort selv. Våren 2012 hadde elveeierlagets forhandlingsutvalg og Meraker Brug et møte for å diskutere ny avtale.

– Her la vi fram et forslag med noen mindre justeringer i forhold til kontrakten som gjaldt mens MJFF disponerte laksefisket. Vi foreslo også 30.000 kroner til elveeierlaget som årlig kompensasjon for parkering og ferdsel over eiendommene våre – tilnærmet det vi hadde fått fra MJFF, justert for inflasjon. Men Bruget ga klar beskjed om at de ikke ville betale, sier Almåsbakk.

Betalings-uvilje

Den manglende betalingsviljen fikk grunneierne til å sette seg på bakbena, og dermed gikk saken til jordskifteretten. Har Bruget rett til tilgang til elva – og hvordan skal i så fall den skje? Det er dette det har handlet om siden 2013.

Etter en befaring med jordskifteretten høsten i 2013 ble det holdt et møte mellom partene, der spørsmålet om betaling også kom opp. Her ble det, ifølge Kjell Almåsbakk, uttrykkelig gjentatt at Bruget ikke var villig til å betale.

– De skjønner åpenbart ikke at dette handler om to næringsdrivende, der den ene parten kan regne med å tjene store beløp, mens den andre parten, grunneieren, ikke skal ha noe igjen for å stille sin grunn til disposisjon. Meraker Brug mangler rett og slett antenner. De provoserer - og det blir det ingen fred så lenge de ikke skjønner det, sier Kjell Almåsbakk.

Adkomstrett

Daglig leder Per Hembre i AS Meraker Brug er slett ikke enig i denne framstillingen.

– Det er ikke dette denne saken handler om. Jordskifteretten har i en rettskraftig dom fastslått at vi har rett til adkomst til elva. Saken nå handler om å finne en praktisk ordning for hvordan vi og våre fiskere kan parkere og ha tydelig merkede stier for å komme ned til elva. Dette skaper forutsigbare forhold og vil være til fordel for alle parter, ikke minst for grunneierne. Nå venter vi på jordskifterettens dom på det, sier Hembre

«Meningsløst!»

– Grunneierne mener at Meraker Brug tjener penger på laksefisket mens de blir sittende med ulempene - og at Bruget ikke er villig til å kompensere for det?

– Målet er at ulempene skal bli minst mulig. Så erkjenner vi at vi i de tilfellene der vi må anlegge ny parkeringsplass eller sette opp en gapahuk, må vi betale for det. Saken er at elveeierlaget bestrider vår rett til å komme ned til elva. De vil stenge oss ute fra den - og da blir dette meningsløst!