– Det er klart at Bewi ønsker å utvikle seg på Stjørdal. Vi har store planer. Vi er hele tida på søken etter oppkjøp, for å vokse innenfor plast primært, sier fabrikksjef Morten Furunes som ser for seg både utvidelser og flere ansatte.

Tolv nye armer

– Vi har kjøpt Tommen Gram med ei markedsavdeling som gir oss flere nye armer i forhold til salg. Det må vi benytte oss av, sier Furunes.

Det Frøya-eide konsernet Bewi har de siste årene vist en voldsom appetitt på oppkjøp.

For kort tid siden, i 2018 kjøpte Bewi Symra Group. I fjor kjøpte de Tommen Gram-konsernet. Lite i målestokk, men samme år kjøpte de lokalene til Glen Dimplex i Stjørdal. Til sammen har familien Bekken på Frøya eierskap i 26 fabrikker i Norge, Sverige, Danmark, Finland og ellers i Europa.

Bewi produserer EPS – isopor, plastfolie og emballasje i plast. De leverer ut over 15 millioner kasser i løpet av et år.

Jens Skjervold gir syltetøykopp-roboten en hjelpende hånd.

Returordning på fiskekasser

– Men disse kassene, denne plasten forsvinner ikke. Vi tar den tilbake, sier Morten Furunes.

Bewi satser stort, og har opprettet eget selskap for Bewi Rebox Systems.

– Vi lager kasser som kundene abonnerer på, og betaler for at de returnerer kassene, slik kan de brukes mange ganger. Etter endt levetid går kassene inn i helt andre produkter. Hver kasse er utstyrt med en id-brikke, slik at vi hele tida kan spore hvor kassen er, og hvor mange ganger kassen har vært ute, sier Furunes.

Drømmer om grønnsaker

– Det vi drømmer om og har planer om, er å få kassene tilbake med for eksempel grønnsaker fra land i Europa. Dette er også noe vi jobber med i samarbeid med flere, legger Furunes til.

– Men hadde det ikke vært bedre å bare slutte og produsere plast. Finne på emballasje i andre trygge materialer?

– Tar du bort plasten så øker miljøproblemet i andre enden. Plastfolie reduserer for eksempel matsvinn, som faktisk kan være en større utfordring.

– Vi hjelper kundene å klare seg med så lite plast og emballasje som mulig. Blant annet viser vi hvordan de kan nedskalere plasttykkelsen i sin virksomhet, sier Geir Knutsen på salg.

Miljøopptatte kunder

– Er kundene opptatt av dette?

– Hver dag er det spørsmål fra kundene om hva har vi av miljøtiltak og hvordan gjør vi det.

Knutsen kan da fortelle at Bewi er med i ulike prosjektet, blant annet FuturePack, Pelagisk løft og andre prosjekter i Norsk Forskningsråd.

- Vi må tenke miljø hele tida. Hver dag spør kundene og hva vi gjør og hvordan vi gjør det, sier Geir Knutsen. Foto: Line Mette Finnøy

Kundene til Bewi er i stor grad matvareprodusenter. Bedriften leverer til så godt som alle de store – Nortura, Tine, Arla, Grilstad og Norsk kylling, Marine Harvest ASA, Lerøy ASA, SalMar ASA, Cermaq Norway AS, Norway Royal Salmon, HitraMat og enda flere. Men ikke bare matvareprodusenter. Posten er også en stor kunde.

Bewi er blant de første i verden som samler inn isopor og bruker det på nytt i byggprodukter.

– Vi har gjort tester på nye kasser som er laget av blant annet gamle fiskegarn, tauverk og fiskemerder.

Bioplast-problemet

Bewi tilbyr også dampsperrer og emballasje basert på fornybart råstoff av sukkerrør, forteller Furnes. Bare i Norge brukes 5, 200 tonn dampsperre i året. Å erstatte fossile råstoff i produksjonen av plast gir klimagassreduksjoner. Men en ulempe med nedbrytbar bioplast, er at den er skummel å få i gjenvinningsanlegget. Ny folie kan komme ut med huller.

– Det er skrekken hvis vi begynner å få ei sånn blanding. Den nedbrytbare plasten må ikke komme inn i den samme sirkelen som gjenvinnbar plast, sier Furunes.

Kontroll med plasten

– Kanskje er det bedre å satse på å holde kontroll med plasten. Plast er ikke farlig i seg selv. Det er først når den forviller seg ut i naturen og i havet at den utgjør et problem, sier Furunes.

Han nevner at det er dokumentert at 90 prosent plasten i havet kommer fra 10 elver, åtte i Asia og to i Afrika.

Det mest påfallende i lokalene er at det er påfallende lite mennesker. Først etter at vi har gått og ruslet rundt en stund i fabrikklokalet ser vi noen. Det er Jens Skjervold som går bort og gjør et grep på båndet med syltetøybøtter til Lerøy. Det er nesten ikke støy. Vi trenger ikke hørselsvern. Derimot blå plasttrekk på bena. Det er gullende rent over alt i produksjonslokalene.

– Hvor mange ansatte er det på Bewi Stjørdal i dag?

– Vi er 17 mot 69 da forrige eier drev fabrikken. Vi reduserte fra tre skift med 12 mann til to skift og bare tre på jobb. De fleste her er automatikere, driftsoperatører og verktøymakere. Den tilgangen vi har på god kompetanse i Stjørdal er også en grunn til at det kan satses her. Skal vi lykkes må produksjonen i størst mulig grad automatiseres. Ellers kan vi ikke nå visjonen om å være en virksomhet som produserer i høykostland og leverer til lavkostland, sier Morten Furunes.

Geir Knutsen og Morten Furunes fikk bare positive og oppmuntrende tilbakemeldinger fra Jon Uthus, Ivar Vigdenes og Anne Katrine Slungård som er forberedt på at plastbedriften vil gjøre nye trekk i Stjørdal.