May Kristin Berg i Lånkerevyen snakker om hederstittelen «Årets Gapskratt», som hun ble tildelt under Gapskratten revyfestival i Tresfjorden i Romsdal sist helg.

– Fortell!

– De fire siste festivalene har jeg vært med hver eneste gang og jobbet dugnad. Det sto også i begrunnelsen for tildelingen: Jeg setter meg i bilen i Lånke, kjører fem timer, kommer og hjelper dem og sprer humør…

May Kristin Berg tilhører det faste inventaret i Lånkerevyen, en gjeng som har markert seg med priser og utmerkelser i fleng. Under Gapskratten revyfestival sist helg rasket de med seg tre av seks priser, inkludert altså «Årets Gapskratt».

– Hva er det med Lånkerevyen?

– Jeg vet ikke hvorfor vi gjør det så bra. Kanskje fordi vi jobber med revy hele året. Vi er heller ikke redde for å prøve nye ting. Og så satser vi på å få med oss ungdommen. Flere av dem som har vært med i Litj'Lånkerevyen opp gjennom årene blir etter hvert med i den «ordentlige» revyen, sier hun.

– Hvorfor er du med i Lånkerevyen?

– Si det – mor var med fra starten. Hun var enslig mor, og ikke hadde hun barnepike. Dermed ble jeg med henne på øvelsene. Da jeg ble gammel nok, ble jeg engasjert som scenearbeider, før jeg etter hvert rykket oppover i gradene. I Lånkerevyen er vi som en stor familie. Og så er det «frøktele' artig»!

– Hva opptar deg mest for tiden?

– Familien. Og lokalpolitiske spørsmål som grendeskoler, helse og eldreomsorg.

– Hvor går årets ferietur?

– Først til Bulgaria sammen med mora mi, og deretter til Nord-Norge, til Bardufoss. Et søskenbarn som har overtatt huset etter besteforeldrene mine, skal nå selge det. Denne turen blir mitt farvel med besteforeldrenes hus.

– Hva er ditt skjulte talent?

– Jeg er ganske handy. Jeg snekrer litt, jeg skrur litt – jeg syns det er artig å holde på med verktøy.

– Hvorfor bor du der du bor?

– Fordi jeg har verdens beste husvert. Da jeg flyttet dit for fire år siden, visste ingen av oss noe om hverandre. Men etter hvert ble vi gode venner.

– Hvis du hadde hatt en tidsmaskin, hvilken tidsepoke ville du har reist tilbake til?

– Da ville jeg har reist tilbake til overgangen mellom neandertalerne og cro magnon-menneskene for å se hvordan de levde og løste ting. Jeg er ikke så veldig glad i nyere historie, men gammel historie syns jeg er spennende.

– Hva er din største idrettsprestasjon?

May Kristin Berg bryter ut i en rå latter.

– Der må jeg svare blankt. Men jeg kom meg opp på en fjelltopp i Tresfjord i forrige uke, en topp på 861 meter over havet.

– Hvis du skulle ha reist en statue over noen i heimbygda di, hvem ville det ha blitt?

– Mora mi – hun er min store helt. Hun har klart alt alene, uten hjelp fra andre. Samtidig er hun alltid like blid, positiv, omsorgsfull og dyktig. Hvis jeg blir som henne, er jeg fornøyd!

– Hva er den perfekte dagen for deg?

– En dag med finvær, der jeg kan sove passe lenge uten å ha noe spesielt utover meg, en dag der jeg får kaffebesøk utpå dagen. Da kan vi sitte ute, prate og drikke kaffe. Det hadde vært en fantastisk fin dag.

– Ditt favoritt friluftssed i Stjørdal?

– Reppasberget. Det er så nær at det er greit å komme dit, der er det utsikt, og der er det ordnet med benk og fin sti. Der er det nydelig, rett og slett.