Det er lite vi snakker så mye om som været, men den siste tiden har været blitt viktigere for mange enn det vanligvis er om sommeren. De som drømmer om fine badetemperaturer og god steik i strandstolen har fått ønsket oppfylt. Verre er det for bøndene rundt omkring i Norge som desperat ønsker seg regn.

De siste dagene har det kommet flere meldinger om bønder rundt omkring i landet som må slakte dyr fordi de ikke har nok fôr. De frodige, grønne engene er byttet ut med gulsvidde, knusktørre sletter. Slakteriene kaller hjem de ansatte fra ferie, og på Yr.no er det få regndråper i sikte.

Mens husdyrbøndene sliter med å skaffe fôr til dyra sine, fortviler kornbønder over ødelagte og små avlinger. Tørken gir også andre utslag sørpå: Torsdag kveld var det 100 småbranner på Sørlandet på grunn av lynnedslag, og folk kom ikke gjennom på nødtelefonene på grunn av pågangen. Den ekstreme tørken har skapt store utfordringer, og det har skjedd relativt raskt. Hver eneste dag uten nedbør forverrer situasjonen for bøndene.

Lokalt sier bøndene i Malvik, Meråker og Stjørdal at det foreløpig ikke er snakk om noen kjempekrise. Det vokser ujevnt, men det er ikke store gulsvidde åkrer, og ingen melder om nødslakt. Vi har fått noen skurer her og der. Men den store rotbløyta har uteblitt. Bondelagsleder i Malvik, Paul Vikhammer, innrømmer likevel at han er bekymret. For ingen vet med sikkerhet hvordan det blir resten av sommeren.

Tørken viser hvor sårbare vi er for endringer i klimaet. Og ikke minst hvor avhengige vi er av landbruket. Tørken rammer som regel bønder i Europa hardere enn den rammer oss i Norge. Hvis man tillater seg å være litt dramatiske og ser for seg et tenkt scenario med tørke over flere år, er det tvilsomt at det blir like lett å importere mat fra andre land. En vakker dag kan vi bli helt avhengige av det vi produserer selv. Og da er vi avhengig av å ha et velfungerende landbruk i Norge. Vi kan ikke leve av rododendron og Trønder-tuja. Dersom langvarige tørkeperioder setter inn vil det nok være mer prekært å få tak i melk og smør enn å krangle om lavere dieselpriser.

Men tilbake til dagens situasjon og forhåpentligvis kortvarige tørke. De siste dagene har Felleskjøpet utviklet en gratis tjeneste for å formidle kontakt mellom norske kornprodusenter som har halm til salgs og husdyrprodusenter som trenger å kjøpe halm. Det er også opprettet et meldeskjema for de som har beite til låns til de som trenger gress. Fôrsituasjonen gjør at landbruket må stå sammen for å berge det som er mulig av potensielt grovfôr, og i år er det behov for den halmen som fins. Det betyr at bonden fra Lånke eller Hegra som sitter på et overskudd av halm kan hjelpe andre bønder lengre sør i landet som kanskje sliter med å få nok fôr til dyrene sine. Det er håp i et halmstrå. Og det er også lov til å håpe på regn selv om det er sommer.

Linn K. Yttervik