Det er far Erling Bromset som er gårdbruker på Bromset Nordre. Nå har han tatt ferie og reist til campingliv på Frosta. Hjemme er det tenåringen Marit som holder styr i grisefjøset og med de om lag 30 melkekyrne, kviger og kalver.
Marit er ikke som de fleste andre jenter på 19 år. Hun ser aldri på TV og sommerens brunfarge har hun ikke skaffet seg fra solsenga. Marit tropper opp i arbeidsbukse og kommer kjørende med en rundball når hun likevel skal fram med traktoren. Kalvene i fjøset skal også ha fôr, kyrne som står i kø for melkeroboten skal ha nytt beite og hun har rukket en tur inn i fjøset for å få et overblikk i det hun tok over som fjøsavløser hjemme hos sin egen far da han reiste bort for en ferieuke ved sjøen i campingvogna.
Få ungdommer
En prat med Åse Rosmo i Landbrukstjenester Trondheim og Omegn avslører at det ikke er så flust med ungdommer som jobber som fjøsavløsere nå til dags.
– Det er ikke som før i tida. Da det var en del ungdommer som jobbet på gårdene om somrene. Nå er det strengere krav til kompetansebevis til for eksempel til å kjøre maskiner på gårdene. Det er ikke så mange unge fjøsavløsere lenger, svarer Rosmo i det hun oppfordrer lokalavisa til å snakke med frøken Bromset. Det er vist ikke mange som henne.
– Jeg har jobbet her på gården og jeg har jobbet i en stall det siste året. Tidligere har jeg gått første skoleåret på landbruksutdanningen. Nå til høsten har jeg kommet inn på Malvik Videregående skole der jeg skal gå på elektrofag. Jeg ønsker ei utdanning som jeg kan få bruk for når jeg en gang skal ta over gården her, forklarer hun framtidsrettet.
Det går mye i elektrofag i landbruket i dag. Melkerobot og foringsautomat for å nevne noe. Marit forklarer; Her på gården går kyrne innom melkeroboten selv. De får kraftfôr som belønning etter at de har melket seg. De har egen melketid som «tillater» foring. Om en ku ikke har møtt opp til sin melking kommer det beskjed via datamaskinen om at hun ikke har møtt til melking. En elektriker vil få god nytte av faget sitt på en gård som dette.
Generasjoner
Bromset Nordre er en familiegård som har vært drevet i generasjoner. Marit har vist siden hun gikk i barneskolen at hun ville ta over gårdsdriften en dag.
– Mamma er veldig bevisst på at jeg må velge det selv. At det ikke er noe krav. Men det er akkurat det jeg vil. Jeg har vært med i fjøset siden jeg var liten, og jeg har tatt fjøsstell alene siden jeg var 13 år. Jeg vet det er mye arbeid. Det er nok om sommeren det er mest å gjøre på en gård som denne. I fjor sommer reiste pappa bort en måned. Jeg drev gården alene da også.
– Hva gjør du om noe går galt. Det er vel ett eller annet å prakkes med på en gårdseiendom?
– Da ringer jeg og spør pappa. Kanskje må jeg ringe etter mekaniker om det er noe feil med traktoren for eksempel.
Hun er bonde inn til margen, og er veldig bevisst på at hun jobber med et nødvendig yrke.
– Uten bonden får vi ikke noe mat på bordet, minner hun om, og skuer nedover i retning motorvegen og området som det diskuteres rundt travbaneetablering. En etablering av travbane vil komme helt i grenseland til Bromset Nordres eiendom. Hun legger ikke skjul på hva hun mener om det, selv om hun er glad i hester.
– Jeg har hest selv også. Den er på sommerbeite nå. Også kjæresten driver med hest. Han har egen stall hjemme på gården hvor han bor.
Ikke som alle andre
Det er sommervarmt og venninnene og andre jevnaldrende sender melding fra badestranda. Men Marit må ta fjøsstell, fli til griser, kalver og ungdyr i fjøset først. Marit skal se til at alle de 30 melkekyrne blir melket av roboten i sommeruken som kommer.
– Men jeg har badet i Hyllvatnet tidligere i dag, forteller hun med glimt i øyet.
– Hva gjør du når du ikke arbeider på gården i sommer da?
– Jeg liker å kjøre hjullaster. Vi driver og jobber på ei tomt vi planlegger å bygge hus på ved heimgården til kjæresten min. Han bor lenger oppi bygda her, forteller den driftige fjøsvikaren.