Martin Kristoffersen (27) fra Sømna, Øystein Tangen (29) fra Vestfossen og Axel Haare (30) fra Spydeberg har deltatt i Mongol Rally og kom som første lag til Ulan Ude i Mongo. Gutta kommer tilbake til Norge i fly på søndag, men Tangen har sendt oss noen linjer fra turen.

–Vi starta med ferje fra Oslo til København fredag 13. Lørdag kjørte jeg og Martin fra København til Ystad og tok ferje til Swinoujscie i Polen. hvor vi så kjørte cirka 950 kilometer ned til Prahaogå plukka opp Axel for ¨være med på en kjempefest før starten på mandag. Klokka tolv gikk startskuddet på mandag 16., og vi kjørte nonstop til Kiev i Ukraina (med unntak av 8 timer i kø på grensa inn til Ukraina). Dagen etter dro vi på sightseeing i Tsjernobyl, en imponerende tragedie. Folk i området ble faktisk ikke informert om ulykken før etter 3 uker, da det kom radioaktivitet til Sverige. Da blei alt evakuert på tre timer siden verdenspressen hadde funnet ut av det og i dag står det like forlatt.

Traff nordmann

–På en bensinstasjon traff vi en nordmann som hadde kjøpt et kollektivbruk på 25.000 mål, som inviterte oss på besøk. Vi brukte hele neste dag med dem, før vi hadde ei ny god økt på rundt 1500 km til Russland. Inkludert 8 timer på grensa. Da ble det overnatting i motell, og ei ny god økt. Tok oss litt tid i Samara før vi kjørte nonstop 2.000 km. Hele Russland gikk på cirka 5 dager. Veldig stor forskjell på naturen og folket fra øst til vest for Sibir.

Overnattet i jurte

– Grensa til Mongolia gikk på 2–3 timer, og det var mye surr. Siste timen gikk med på å skaffe et stempel fra den siste toll-dama. Når å fikk stemplet, satte hun seg inn i bilen og ville bli kjørt hjem. Og når vi slapp henne av, kom det en mongolsk gjeter på motorsykkel som forlangte at vi ble med han hjem. Han satte seg inn i bilen og ga sykkelen til Martin som måtte kjøre etter med den. Så ble vi med hjem å fikk overnatte i et jurte (et mongolsk telt) sammen med han og resten av familien. Maten var kokt geit, poteter, pasta og tørt brød. Også en grusom te kokt på geitemelk og salt, som ble servert i mengder hele døgnet. Kveldsdrinkene var foruten vodka, gjæra hestemelk.

Trøbbel med bilen

–Veiene i Mongolia viste seg fort å være mer hjulspor over slettene, enn vei. Kun veiene inn til hovedstaden var asfaltert. Så alt første dag fuska bilen, og vi brukte en hel dag til verkstedbesøk i ymse bakgårder uten at det hjalp. Så vi dro til slutt før vi selv fant ut at jordinga mellom motor og chassi var rista løs. Når den var stramma, gikk det greit.

–Neste uhell var at batteri, som var løsna av en bakgårdsmekanikker, løsna å ramla ned på Manifolden og smelta sammen med en bråte ledninger. Hadde til alt hell med et ekstra batteri. Batteri og alle kabler blei bytta på drøye 25 minutter. Da gikk bilen enda bedre. Vi hadde 6–8 elvepasseringer i løpet av turen sørover mot Althan og Ghobi. På den ene plasseringa kom det forbi en traktor med 12 unger og en bonde i, som dro oss over. På vei nord mot Ulan Ude var det asfalt, men bilen fuska igjen. Vi gikk rett på jordinger, og fant ut at det ødelagte dynamo-feste som også er jording, var synderen. Nytt feste blei laga av patentbånd på et drøyt kvarter. Da gikk den greit igjen.

Først i mål

–Vi besøkt et naturreservat på vei til Ulan Bator og så på noen imponerende klosterruiner. Ulan Bator er hovedstaden og den største byen i Mongolia. Etter Ulan Bator ble det 7 timer i tollen før vi var i Russland igjen. Deretter kjørte vi til Ulan Ude og spiste lunsj før vi dro rett til Baikal-sjøen, som er verdens største ferskvanns-ansamling. Der leide vi en jurte og bada i det 15 grader varme vannet ogtok sauna, før vi dro tilbake til Ulan Ude onsdag, for å komme over målstreken som skulle åpne torsdag. Vi var først og det drikkes øl.

–Bilen leveres på toget freag og selv flyr vi på søndag via Moskva, München og Oslo, skriver Øystein Tangen.