– Nå tenker vi ikke på ras i det hele tatt, sier Oskar. Og kona Oddlaug er enig.
- Nei, vi gjør faktisk ikke det!
Oddlaug og Oskar Olsen bor på et sted i Setergrenda som var regnet som rasfarlig før eiendommen ble sikret for cirka ti år siden. De har vært vant til mange våkenetter høst og vår mens regnet høljet ned og utløste mindre utglidninger.
– Det var ikke så uvanlig at bekken like nedenfor stua hadde skiftet leie i løpet av natta! Vi må si det var litt utrivelig! sier Oskar Olsen.
Ferdig
Nå er dette historie. Sikringsarbeidet er sluttført etter 26 års anleggsvirksomhet. Nå inviterer Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) og Stjørdal kommune bygdefolket i Skjelstadmark til et festlig arrangement med offisiell åpning og en markering av at sikringsarbeidet langs den rasfarlige Gråelva nå er sluttført etter 26 år med anleggsarbeid.
Markeringen skal skje onsdag 22. august. Fra formiddagen blir det åpent hus i Vårtun. Skoleklasser er innbudt og det blir natursti, video og film og servering til de unge.
Klipper snor
På ettermiddagen foregår den offisielle åpningen på kanten av Gråelva med snorklipping og taler ved statssekretær Ingvil Smines Tybring Gjedde og ordfører Ivar Vigdenes.
Her vil også Inger Reberg framføre sitt eget dikt «Raset» før overrekkelsen av det ferdige anlegget skjer. Det blir også befaring et stykke langs elva med sjefingeniør Mads Johnsen som guide. Han har ledet sikringsarbeidet av Gråelva fra starten i 1992.
Senere på ettermiddagen vil det bli festmiddag i Vårtun der Skjelstadmarkrevyen viser «Bøgdadyret» fra scenen . Det skjer egentlig mye mere, men vi skal ikke røpe alt her.
Sjefens tall
– Hvor lang er strekningen som er sikret?
– Når vi snakker om sikring av Gråelva så er det ikke bare elveløpet som er sikret. Et nett av bekker som renner ut i Gråelva er også forbygd. Totalt blir dette en strekning på 28 kilometer, forteller Mads Johnsen.
– 26 år - det har tatt lang tid?
– Det har med bevilgninger å gjøre. En fordelingsnøkkel med deling av kostnader mellom NVE og Stjørdal kommune gjorde at vi var avhengige av at politikerne bevilget penger til en hver tid.
– Hva blir sluttsummen?
– Det har kostet nærmere hundre millioner å forbygge Gråelva-området. Men i forhold til verdiene som er sikret, er det et lite tall.
– Rassikring er et tøft arbeid. Sprengninger, store steinblokker, svære dumpere og gravemaskiner. Har dere hatt skader?
– Nei, det har vi unngått. Det var vel en lastebil som veltet under tipping en gang. Det er det hele.
Solid arbeid
Oskar Olsen er godt fornøyd med jobben som er gjort.
– NVE har gjort et meget godt arbeid i elva, slår Oskar Olsen fast.
– Jeg er pensjonist og har hatt tid til å følge med arbeidet litt. Alt er bunnsolid. Tenk å bygge opp både elvebunnen og bekker flere meter opp i fra det gamle leiet og få elva på plass igjen. Det er fagarbeid!
– Der Hofstadelva munner ut i Gråelva, for eksempel, er det jo rene idyllen i dag. Før sikringsarbeidet begynte var dette et sumpområde med et virvar av både friske og råtne trær. Området var i bevegelse hele tiden. Nå ser du et naturlig steinete elveleie.
Tok initiativet
Gårdbruker Tor Bidtnes (84) på Mørseth så en reportasje på TV om Rissaraset i 1978, og en tid etterpå leste han i Adresseavisen at stortinget skulle bevilget penger til nærmere undersøkelser av kvikkleireområder i landet som kunne være rasfarlige.
–J eg forfattet et brev med beskrivelse av Gråelva-området og fikk fem grunneiere i nedre del av Gråelva til å underskrive sammen med meg, sier Tor Bidtnes.
– Jeg sendte brevet til NVE som var rette instans den gangen. Og jeg fikk svar. Men det tok litt tid før alt var klart. For eksempel oppmåling for å starte opp anleggsvirksomhet ved elva. I første omgang ble det bygget veier og avtalt med grunneiere om uttak av stein osv. Jeg husker vi måtte skaffe folk i fra bygda som hjelpere for de som drev oppmåling av området. Siden var jeg på en måte kontaktmann for sjefsingeniør Mads Johnsen som hadde ansvaret for både prosjektering og utførelse av anlegget.
– Hva synes du om resultatet?
– Æ trur jaggu bøgda sett dønn fast etter et meget solid sikringsarbeid. Æ e veldig godt fornøgd med resultatet!
– Da må du faktisk ta på deg skylda for at Gråelva ble rassikret den gangen?
– Ja, jeg må vel det!