Svein Kirknes kom tilbake over Storlien, og allerede i Hegra hadde traktorkjørere fra «Gammeltraktorens venner» møtt opp for å følge ham den siste mila inn til mål. Og med et svært så bedagelig tempo oppsto det kilometerlange køer på E 14. Men ingen sure miner for det. Det ble faktisk litt av en parade.

360 mil

Sjøl er Svein Kirknes snart seksti, og kjøretøyet er et par å eldre. Litt grånende, men de er ganske så spreke begge to. Og sammen har de gjort en bragd som det skal bli vanskelig å slå. Med en toppfart på nitten kilometer i timen har Svein Kirknes og gråtassen brukt to måneder og ti dager på å kjøre tur-retur Kirkenes.

- Det ble ca. 360 mil, sier en noe lettet Svein Kirknes, etter å ha kommet i mål i traktorvennenes lokaler på Kvithamar

.

- Velkommen tilbake, sier leder i Gammeltraktorens Venner, Anders Johnson, og tar et solid tak i mannen som har kjørt en grå traktor 1965  modell Ferguson tur/retur Stjørdal- Kirkenes. Foto: Arnulf Gresseth

Makan te' oppstyr!

- Den verste etappen?

- Det var over Saltfjellet i storm og snøvær. Jeg hadde bare en frontrute foran meg, og snø og hagl pisket i ansiktet. Og ikke å forglemme et tordenvær i Rovaniemi. Der drepte lynet et menneske. Det var tøft!

- Den beste etappen?

- Ja, det var alle de andre etappene. Jeg visste ikke at det fantes så mye hyggelige folk i Norge. Forresten var et var mange utlendinger som heiet meg fram også. Makan te oppstyr!

-Jeg kjørte jo med kamera bak på tilhengeren for å unngå køer bak meg.  Og jeg var snar til å svinge ut å møteplasser for å slippe trafikken forbi. Jeg har ikke fått et eneste skjellsord for å ha sinket trafikken på hele den lange turen, sier han.

Tokig norrmann

- Andre opplevelser?

- Da må vi bruke denne helga! Men jeg kan jo fortelle at jeg på returen kom midt oppe i et treff for veteranlastebiler i Åsele i Sverige. Der ble jeg tatt inn i arrangementet og måtte som førstemann opp på scenen for å ta imot  gullpokalen.

«Førstepremien går til den tokiga norrmannen og hans grålle», jublet svenskene som slett ikke kunne begripe at noen kunne kjøre så langt med et slikt kjøretøy.

- De kaller gråtassen for «grålle». Men moro var det!

Og så lørdag formiddag var han hjemme igjen. Gammeltraktorens venner hadde ordnet med målgang og mottagelse ved foreningens lokaler på Kvithamar. Og et stort antall mennesker var møtt fram for å se på doningen og han som kjørte den lange turen.