«Vi er ikke juksemakere»

– Det er vondt, trist, sårende og frustrerende å bli uthengt som juksemakere, står det i dette debattinnlegget.

Trimposten til Kjentmann som står på toppen av Tønsåsen i Lånke.  

Nyheter

Vi ble litt overrasket da vi leste Bladet tirsdag 20. november i år. Karin Bjørgen hadde sanket flest poeng i Explore Stjørdal – trimposter.

Det fikk vi ikke helt til å stemme, uten at vi var ute etter noe som helst publikasjon da dette var over 1. november, hadde vi likevel sanket flestepoeng.

1) Bjørn Lyng - 40.000

2) Oddveig - 36.800

3) Karin Bjørgen - 35.850

Slik så lista ut da.

Tydeligvis var vi uvitende mistenkt for det noen kalte juks, i det som i utgangspunktet ikke var en konkurranse. Vi kontaktet selvfølgelig Roar Valstad, og han hadde ikke mistenkt oss for noe «juks», hadde heller ingen bevis på det, men kun fått påstander fra enkelte andre deltagere.

Så vi ble rett og slett uthengt i media på grunnlag av antagelser.

Valstad sier han hadde sendt oss en mail 23. oktober, men den har aldri kommet i vår innboks. Så i og med at han naturligvis ikke fikk noe svar på denne måten, skulle han som ansvarlig for dette gjort mye mer for å få tak i oss. Men han følte seg vel mellom «barken og veden».

Det er nok alltid noen som blir misunnelig når noen oppnår noe de selv ikke klarer. Vi hadde så mange, mange fine turer i sommer, og over 90 prosent av dem gikk vi sammen. Så hvordan vi har kunnet «jukse» skjønner vi ikke helt.

Også vi opplevde flere ganger på veien opp mot Strætasfjellet at noen både med moped, ATV og hunder med sykkel suste forbi oss i full fart for å stemple poster. Men det var ikke hverken vår intensjon eller interesse å kontakte Valstad for å si at de «jukset». Det måtte bli opp til dem hvordan de tok postene, dem ble bare i litt mindre form og at de ikke fikk nyte turen tenkte vi.

Samt at det var vel heller ingen premie å vinne på å ha flest poeng – kun egeninteresse.

Vi er nok privilegierte som ikke jobber hver dag. Vi har mye fritid, og er veldig glad i turer i skog og mark. Så dette var midt i blinken for oss, det var kjempeartig. Og vi hadde magiske fine turer. Stor takk til Roar Valstad som har lagt ned enormt arbeid for å gjøre dette tilgjengelig for oss alle.

Selvfølgelig syntes vi det var artig å ha mange poeng, ble naturligvis trigget av det. Dette ble en enda større inspirasjon til å komme seg ut. Men for oss ble det aldri en konkurranse, bare en naturlig del av vår livsstil. Vi syntes det bare var moro og givende.

Vi startet ofte tidlig om morgenen og brukte hele dagen ute i det fri, noe som resulterte i mange poeng. Må bare nevne en dag oppi Rådalen der vi var innom alle postene som var å finne. Artig, før vi fortsatte (etter en middagshvil i bilen) opp til Øfstivollen og gikk derfra til Strætasfjellet. Det hele ble avsluttet med en magisk solnedgang på Bjønnberget klokka 23.00. Lang, fin dag og mange poeng.

Ikke en uvanlig dag for oss, med og uten poeng.

Traff også en annen deltaker oppi Rådalen en gang i høst, som ble med oss på en slik maratondag. Vedkommende kom seg også langt opp på poengskalaen.

Foruten dette brukte vi også helger i sommer på å bestige både Fongen, Skarven og Reinsfjellet (uten innsjekk), men fantastisk fint.

Så vi håper virkelig de som ikke unnet oss hverken de fine turene eller poengene, klarte å nyte naturen og turene selv i stedet for å bare bli opphengt i vårt engasjement.

Vi skjønner fortsatt ikke hvordan det var mulig å «jukse» seg til poeng? Alle måtte vel være i nærheten av posten for å sjekke inn.

Ellers så har vi også gått en del av turene etter 1. november. Superfint også uten poeng.

Når det er sagt beundrer vi alle dem som er i full jobb og har klart å oppnå en meget høy poengsum. All ære til dem. Men at noen blir uthengt som juksemakere i noe som egentlig ikke er en konkurranse, synes vi er vondt, trist, sårende og frustrerende. Det undergraver hele systemet.

Har ingen tro på at det var intensjonen til Roar Valstad da han laget denne appen.

Men vi føler dog at vi har vunnet den største seieren og gevinsten det går an å få, i og med at vi har blitt i vanvittig god form, både fysisk og psykisk. Naturen er nok den beste psykiater.

Så en stor takk til Roar med familie for en fantastisk sommer, og vi gleder oss på nye turer neste år.

  • Oddveig og Bjørn Lyng