«Gammelonkel skal stumpe røyken, mens niesa prøver å slutte med Pepsi Max eller snus»

Fokuser mindre på å bli en bedre versjon av deg selv, mener Bladets lederskribent.

Noen har det å slutte med snus som nyttårsforsett.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Nyheter

Sola har snudd, juletreet har begynt å slippe nåler og vi begynner å få orden på hvor mange dager det er igjen til hverdagen innhenter oss.

Det er flere sikre tegn på at vi er på vei inn i den periode av året hvor det er vanlig å gi seg selv et løfte. Vi kaller det nyttårforsett. En personlig liten selvangivelse.

Et oppgjørest time der man ser for seg 2.0-versjonen av seg selv, og setter seg mer eller mindre realistiske mål for å bli en bedre utgave i året som kommer.

Noen bestemmer seg for at de skal ta 700 kilo i benkpress. Andre vil bli kvitt noen kilo. Gammelonkel skal stumpe røyken, mens niesa prøver å slutte med Pepsi Max eller snus. For nå handler det som regel om å bli kvitt selvpålagte laster og uvaner. I media uttaler både politikere og sportsutøvere seg om nyttårsforsettene sine. Noen vil sette rekorder, andre vil mer ut på tur i skog og mark.

Jeg husker godt nyttårsforsettet til samfunnsmedisiner Per Fugelli. Han oppfordret folk til å ha et nyttårsforsett som ikke handlet om seg selv. «Et av de aller beste forsettene ville være å komme litt ut av vår dyrking av det perfekte, der vi ønsker et liv i 100 prosent trygghet, uten flenger og feil. Å være glad i seg selv som medfødt feilvare, er en viktig betingelse for å ha det noenlunde godt her på jorden», mente Fugelli. Han ville ha folk til å huske gleden ved å være en del av en flokk - og å fokusere mer på fellesskapet.

De siste Ungdata-undersøkelsene rapporterer at andelen som sliter med psykiske problemer i ungdomsårene er høy. Mest utbredt er typiske stressymptomer. På videregående er nærmere halvparten av elevene plaget med tanker som «alt er et slit» eller at de «bekymrer seg for mye for ting». Det har vært slik lenge. Mange sliter med depressive tanker og ensomhet. I tillegg går fremtidsoptimismen ned, og færre tror de vil få et lykkelig liv. Verdenssituasjonen som rulles ut på nett vitner om en krevende politisk dagsorden. Den oppvoksende generasjonen er mer globaliserte. Klimapolitikken er skremmer mange, og flere enn tidligere ser for seg at de kommer til å være arbeidsledige en gang i fremtiden.

Mange klør seg i hodet over den generasjonen som har det så fælt, men som samtidig har «alt». Hvordan kan alle fokus på ubegrensede muligheter og selvrealisering nærmest føre til systemfeil for en hel generasjon? Kanskje svaret ligger nettopp i mylderet av valg.

Det personlige ansvaret som følger med alle mulighetene kan oppfattes som en tung bør å bære. Nettopp derfor er det kanskje ikke så dumt å følge Fugellis gamle råd om å fokusere mindre på å bli en bedre versjon av seg selv - ikke minst målt i kropp og molekyler. Både for ungdom, og den generasjonen som fungerer som forbilder. Det kan like gjerne handle om å bekymre seg mindre, glede seg over mer og å se til flokken rundt seg. Godt nytt år!

Linn K. Yttervik