«For mange av oss er det å være fri fra motorisert ferdsel en viktig del av naturopplevelsen»

Morten Harper kommer med tre miljø-nøtter for 2019 i dette debattinnlegget.

Leder i Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker, Morten Harper, peker på miljøutfordringer i det nye året.  Foto: Jan Erik Sundoy

Nyheter

Stjørdals sentrumsplan, Meråkers regulering av snøskuterkjøring og kommunenes tiltak mot plastforurensning er tre særlig viktige miljøsaker i året vi står foran.

Sentrumsplanen har vært i kjømda en stund, og i 2019 skal den etter alt å dømme gjøres ferdig. Naturvernforbundet mener planen må innrettes slik at den i størst mulig grad bidrar til god luftkvalitet i sentrum. Stjørdal risikerer å få dårlig byluft og økte støyplager hvis ikke planen på alle måter legger til rette for mer bruk av sykkel og buss, i stedet for bil, når vi reiser til og fra sentrum. En utredning fra konsulentselskapet COWI advarer om at det ut fra beregnet trafikk «enkelte dager vinterstid vil være overskridelser av svevestøv tilsvarende gul sone», det vil si helseskadelig luft.

Ett tiltak som vil bidra til bedre luftkvalitet, er forlengelse av gågata vestover til rådhuset. Det vil også ha positiv effekt for støysituasjonen i området rundt, og legge bedre til rette for gående og syklende. Det er svært viktig med sammenhengende traseer for sykkel i sentrum, og det må prioriteres midler til flere sykkelveier/-felt inn til sentrum.

Parkområder betyr mye for bymiljøet, og parker må være mer enn plastdekke, gressplen og busker. Derfor vil vi ta vare på forekomstene av store trær, som i Rådhusparken. Det betyr at flere parkområder ikke kan graves ut for parkeringskjeller. Eventuelle nye gater må tilpasses slik at vi tar vare på eksisterende trær, og de gamle hestekastanjetrærne i Kjøpmannsgata 2 må bevares. Det er godt naturvern og det er godt for byen.

Før jul arrangerte Naturvernforbundet et godt besøkt og interessant møte i Meråker om ferdsel i utmarka. Et omdiskutert tema var traseer for snøskuterkjøring.

Naturvernforbundets klare holdning er at det ikke bør tillates flere skutertraseer. Det finnes ikke holdepunkter for at flere og lengre lovlige traseer betyr mindre ulovlig kjøring. Mer skuterkjøring er konfliktskapende i forhold til andre aktiviteter som for eksempel det tradisjonelle norske friluftslivet og reindriften.

Meråker er en flott utmarkskommune. For mange av oss er det å være fri fra motorisert ferdsel er viktig del av naturopplevelsen. Nye skutertraseer betyr at naturen belastes med mer støy og forurensning. Naturens ro og stillhet er en verdi vi skal sette pris på.

Bevisstheten om plastforurensning blir stadig større, heldigvis! I tillegg til strandrydding og plukkeaksjoner trengs det tiltak som reduserer bruken av plast og utslipp av plast i naturen. Om ikke noe gjøres, risikerer vi at det er mer plast enn fisk i havet i 2050. Kommunene har en viktig rolle i dette arbeidet.

En av de største kildene til utslipp av mikroplast er avrenning fra veier som følge av slitasje fra bildekk. Det mest effektive tiltaket mot dette er selvsagt redusert biltrafikk. Godt renhold av trafikkerte veier og behandling av ryddet snø har også effekt. Avløpsvann er en annen kilde til mikroplast, mye knyttet til slitasje av kunstfiber i klær. Hva gjør Meråker og Stjørdal for å rense vekk denne plasten?

Det er dessuten en økende trend at naturmaterialer på lekeplasser dekkes av plaststoff. Hvorfor ikke rendyrke det naturlige i stedet? Det gir minst like stor lekeglede. Både i kommunenes egen virksomhet og innkjøp bør det settes kvalitetskrav som begrenser plastforbruket. Miljøprofil og lavt plastforbruk må vektes tungt ved valg av leverandør for eksempel i et byggeprosjekt.

Stjørdal og Meråker har mål om mindre bruk av engangsplast, men hvordan går det med oppfølgingen? I 2019 bør kommunene utarbeide målrettede tiltaksplaner som raskt reduserer bruk og utslipp av plast.

Morten Harper,

leder Naturvernforbundet i Stjørdal og Meråker