– «Fritt skolevalg» vil ramme de svake

LO-sjef Hans Christian Gabrielsen, Kristian Tangen som leder LO i Trøndelag, Jan Inge Kaspersen som er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Stjørdal og fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) på Torget i Stjørdal.  Foto: Jan Erik Sundøy

Nyheter

– De ressurssterke elevene som allerede lykkes i skolen favoriseres, mens de svakeste elevene får det verre.

Det frykter LO-leder Hans Christian Gaprielsen og fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).

De to mener forslaget fra regjeringen om såkalt «fritt» skolevalg, vil ramme skoletilbudet distriktene.

Også Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Stjørdal og fylkespolitiker Jan Inge Kaspersen er veldig skeptisk til forslaget som han frykter bare vil gi fritt skolevalg for de få og «flinkeste» elevene i videregående. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for de videregående skolene.

A- og B-skoler

LO-leder Hans Christian Gabrielsen peker på at «fritt» skolevalg et misvisende begrep.

–Det regjeringa foreslår, er at de nye regionene må ha karakterbasert opptak, også der man ut fra en regional vurdering mener dette er en dårlig løsning. Vi er bekymret for at dette vil forsterke en utvikling der elevene med de aller høyeste karakterene vil søke seg til de samme skolene og presse ut elever med et svakere karaktersnitt, sier Gabrielsen.

Han trekker fram Oslo er i dag et grelt eksempel på dette. Her innførte Høyre innførte prinsippet om fritt skolevalg. Ikke noe sted er karakterforskjellene mellom A-skoler og B-skoler større. Dette skaper et høyt karakterpress allerede i ungdomsskolen.

Til Trondheim

– De ressurssterke elevene, som kanskje også som allerede lykkes i skolen favoriseres, mens de svakeste elevene får det verre. Ved skolene som får en opphoping av karaktersvake elever, er det store sosiale problemer. Derfor utreder det Arbeiderparti-styrte byrådet alternative opptaksmodeller, sier LO-lederen.

– I Sør-Trøndelag fylkeskommune var det tidligere fritt skolevalg. Elever fra distriktet søkte seg da til skoler i Trondheim og presset ut elever med et svakere karaktersnitt. Disse elevene måtte ta den skoleplassen som ble tilbudt dem i distriktene, sier Sandvik.

En konsekvens var at ungdommer som naturlig sognet til skolene utenfor Trondheim, ikke ville være bekjent av å gå på en «taperskole», så de søkte seg inn til byen for å gå på en god skole.

Rammer distriktene

Både LO og Arbeiderpartiet er bekymret for at regjeringens politikk kan føre til at skoletilbudet blir dårligere i distriktsnorge. Karakterbasert opptak i store områder, kan gi økt press på å bygge opp skoletilbudet i byene. Særlig bekymret er LO for yrkesfagene.

– Yrkesfagene kan for det første bli særlig utsatt for kutt når fagtilbudene i distriktene kutte for å møte nedgang i elevgrunnlaget, mener fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Jan Inge Kaspersen som er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet mener dette er en viktig sak for Stjørdal sier Jan Inge Kaspersen.

Søker til «de beste»

– Vi er heldige som har Ole Vig videregående skole i sentrum sentrum av Stjørdal. Det er i snitt tusen elever som går her med et variert studietilbud, sier Kaspersen.

Han frykter at Ole Vig med fritt skolevalg vil oppleve det som de opplevde i tidligere Sør-Trøndelag: Elever med de beste karakterene, søker seg til de «beste» skolene. Det skaper en utvikling i retning av A- og B-skoler.

– Nærheten vi har til Trondheim, kan føre til at elevene med høyest karaktersnitt, kan presse ut mange lokale søkere dersom de oppdager at den beste skolen ligger i Stjørdal.

Stort frafall

Kaspersen trekker fram den skyhøye frafallsprosenten som den største utfordringen i videregående opplæring i dag. En av fire elever dropper ut av undervisningen.

– 80 prosent av disse blir oppdaget som barn i barnehagen eller i grunnskolen. Det betyr at kommunen har visst at disse elevene har hatt utfordringer i 10 år før de starter på videregående, påpeker Kaspersen.

Han forklarer at dette er en viktig bakgrunn for at Arbeiderpartiet bakgrunnen går til valg på flere ansatte i barnehagen og skolen.

– Skal vi lykkes med flere igjennom videregående, slik at de kan få en jobb i den andre enden, må vi se hele skoleløpet under ett sier, Jan Inge Kaspersen.