«Jeg er lei dette maset om skam. Det er blitt skamfullt å være normal»

Terje Kilen mener det har blitt skamfullt å være normal. 

Nyheter

Mitt første møte med skam: No må du ikke skjemme deg ut, advarte mor da jeg reiste på fest som ung. Å skjemme meg ut var det verste jeg kunne gjøre i deres øyner.

Da jeg var liten var vi selvforsynt av kjøtt, fisk, egg og grønnsaker, vi hadde alt på gården. Matvarene ble saltet, syltet, og tørket, alt etter hva det var. Av grisen ble det laget både ribbe og koteletter og annet. Sauen ble til både fårikål, lammerull, og pinnekjøtt. Fisken ble saltet, hengt til tørk eller frosset, og rogna ble til kaviar. Disse folka satte sin ære og sitt omdømme på å være flinke med råvarer og bearbeidelse. Det var lenge før at ordet skam ble brukt om kostvaner og levemåte.

Mye vil være gjort om folk gjenvinner respekten for maten, jeg tror det er viktig at vi lærer å sette større pris på den maten vi har på bordet. Vi lever i et samfunn som går veldig fort. Vi spiser mye ferdigmat, vet lite om maten og hvordan den tilberedes og har dermed ikke den samme respekten for maten som tidligere.

Norske myndigheter og matbransjen signerte i 2017 en avtale om å halvere matsvinnet innen 2030. Den tiden går fort og det er viktig å motivere folk og få dem til å forstå at de kan være med å gjøre en forskjell her, motivasjonen kommer ikke om man veiver mot folk med en sur pekefinger.

Jeg er lei dette maset om skam. Det snakkes om flyskam. Oljearbeiderskam. Bilskam. Skam for alt. Vi skal skamme oss over å måtte fly mellom Finnmark og Oslo, fordi familien bor der nord, og det er kjappeste alternativ. Og helst skal man ifølge de hippe og kule ikke spise kjøtt fordi kua fiser.

La oss skape et grunnlag for et nytt håp slik at vi ikke trenger å skamme oss mere! Kan vi ikke kutte skammen og legge til rette for at vi skal leve mere miljøvennlig?

Den moralske skammen varsler oss når vi er i ferd med å gjøre noe galt, og har stor betydning for hvordan vi fungerer som samfunnet. Men nå skammer vi oss for å være vanlige også. Det er blitt skamfullt å være normal.

Hilsen

Terje Kilen