– Jeg var på smelteverket i 38 år, hele tiden på elektroavdelingen. Her var jeg sjef de siste fem åra før jeg ble pensjonist i 1988, forteller Hermann Pynten.
Årets historiske Kopperå-vandring gikk «uta ælva», til de finere strøk der funksjonærene bodde og der ungeskokken fra Myra, der arbeiderne bodde, ikke hadde adgang i det en gang så klassedelte Kopperå-samfunnet.
– For meg er det en god del nytt å få høre her, ting jeg ikke visste fra før. Vel har jeg bodd i Kopperå 76 år, men her «uta ælva» er jeg fortsatt lite kjent, forteller Svanhild Dalåmomo. Litt spesielt var det for 76-åringen å besøke Kopperå kapell, som fyller 65 år om en måneds tid. Hun var selv til stede da kapellet ble innviet. Ti-åringen Svanhild var et av skolebarna som var med i flaggborgen under innvielsen høsten 1936.
Også idrettsbanen like bak kapellet vakte til live gamle minner hos enkelte. Både Rolv Støre, for øvrig den første arbeider som fikk bosette seg «uta ælva», og Hugo Løkken kunne by på gode historier fra idrettslivet i industrisamfunnet Kopperå. Sistnevnte oppsummerte sine erfaringer fra fotballbanen på følgende vis:
– Dåmm ha itj funni opp korta enno. Men vi reiv itj klean’ tå kvarainner!
Dette er fjerde året på rad at historielaget og stiftelsen Meråker-musea kunne invitere til historisk vandring i Kopperå. Bjørn Roar Krogstad regner ikke med at dette var siste gang. – Hvor lenge vi fortsetter denne tradisjonen, vet jeg ikke. Men ennå har vi ikke gått over alt i Kopperå, sier Krogstad.
Related content