– Det er en forskjell på å leve og å eksistere. Jeg synes selv at jeg lever, da. Det hørtes kanskje litt fariseisk ut, men jeg er takknemlig for at jeg holder meg så klar, sier den sjarmerende jubilanten.

Lørdag holder hun treff i Kirkestallen. Det må ikke omtales som selskap, insisterer Sara. Hun vil ikke gjøre noe stort vesen. Men gleder seg, det gjør hun. Det måtte litt mild overtalelse til for å få et intervju og få komme og ta bilde. Vi må bare love å ikke skrive for langt.

Hun tar imot hjemme i huset sitt på Husbymyra. Der har hun bodd i siden 1971, og klarer seg godt med bare litt hjemmehjelp.

– Mannen min Peter Råen og jeg bodde på Klinga i Namsos i 50 år, men vi kommer begge opprinnelig fra Hegra. Jeg ble født 28. juni 1901 og vokste opp på gården Frigård, forteller Sara.

– Når kom du tilbake?

– Jeg har to barn, og da jeg ble enke sa de – flytt til Stjørdal, bygg deg et hus så har du noe å holde på med. Jeg var pensjonert som lærer også da. Så gjorde jeg akkurat det, og det var lurt. Jeg fikk noe å holde på med, for husbyggingen tok to år. Og trivdes har jeg gjort. La du merke til Rhododendron min utenfor døra? Den er blitt et stort tre, og den er jeg veldig glad i.

Sara ser fram til besøk av sønnen som bor på Rygge og datteren på Kjeller. Hun har fem barnebarn og fire oldebarn, ett hun håper å snart få se for første gang. Kanskje blir det i forbindelse med bursdagsfeiringen.

– Det er ikke alle som er heldige å nå så høy alder og beholde en så god helse som det du har gjort?

– Å, det er da mange som blir hundre år. Det er ikke så spesielt. Men det er sant at jeg er heldig som er så frisk. Kjenn, jeg er ikke det minste skjelven i klypa!

– Men det er noe med balansen og jeg hører litt dårlig. Det viktigste for å holde seg sprek, det er å være i aktivitet. Jeg har vært med i eldretrimmen ved helsesenteret helt til nylig. Det som ikke er i bruk det visner og veikner. Og en må gjøre selv for å holde seg i form. Den som setter seg ned og venter på andre, den får vente lenge...

Anlegg for å formulere seg poetisk har hun. Mange har fått glede av Saras mange leilighetsdikt, sanger og prologer for ulike jubileum og anledninger. En bekjent har sørget for å få mye av det samlet og innbundet.

– Jeg har vært glad i å skrive. Jeg kjeder meg aldri! Har så mye å holde på med og så mye å tenke på. Jeg har holdt på med en del håndarbeid også, strikking og hekling. Liker å ha noe mellom hendene, for da blir det noe utav det – i motsetning til når hendene henger rett ned, sier Sara og kvitterer med ett av sine mange smil.

Related content