Helt siden tusenårsskiftet har Historielagene i Malvik gitt ut årbok like før jul.

Vi som kjenner til årboka har blitt vant til Magnar Fossbakkens strek på forsida, og tror ikke bøkene vil bli riktig det samme hvis han slutter å bidra. I tillegg til forsidene har han også hvert år illustrert en av artiklene inni boka, etter eget valg.

Tegnet hele livet

Magnar forteller at han alltid har tegnet, helt fra han var liten.

– Jeg kom til Malvik som tiåring, og gikk på Leistadmoen skole. Jeg har fremdeles tegninger liggende fra den tida. Tegning var det eneste faget jeg fikk god karakter i. Læreren spurte meg om jeg ville ha S+ eller S÷ i tegning, minnes han.

Hyret som årboktegner

– Det var Øivind Kristiansen, daværende medredaktør, som spurte meg om jeg ville tegne omslaget til den første årboka. Etter det har jeg tegnet alle forsidene, i tillegg til en tegning inni hver eneste bok.

– Jeg har fått en del manuskripter, slike som er uten foto, som jeg fritt har fått velge blant. Jeg må se det for meg. Jeg må engasjere meg i den aktuelle historien for å kunne illustrere den.

En spesiell historie?

– Er det en historie du har illustrert, som du husker bedre enn de andre? Noe som har engasjert deg spesielt?

– Tja?, sier han, og tenker seg om.

– Jeg kan kanskje trekke fram årboka fra 2005, hvor det står om Svuluskaret. («Sagnet om sølvgruva i Svuluskaret», skrevet av Kristian Nygårdsvold.)

– Sagnet sier at det skal finnes veldig mye sølv oppi der, og jeg har selv vært der og lett etter sølv, innrømmer Magnar.

– Det sies at det går en sølvåre fra Svuluskaret, som ligger i Nord-Trøndelag, og til Høybyen i Hommelvik. Det heter videre at sølvskatten skal finnes ei St. Hans-natt – av et tvillingpar?

Framtidige årbøker

– Du har vel ikke tenkt å gi deg som årbokas faste forsidetegner?

– Jeg regner med at Borghild Melvold Antonsen, som har tegnet litt i årets utgave, kommer til å ta over arven etter meg. Æ byjnne da å bli voksen, påstår Magnar Fossbakken (78), og smiler beskjedent.

Foto: Bjørg Hernes