Det var en meget tøff beskjed å få fra Mattilsynet om at de måtte slutte med dyrking av poteter omgående. For er det noe bøndene i Hognesaunet kan, så er det å drive fram de kvite knollene til førtsteklasses matpoteter. Dette har de holdt på med i generasjoner. Og nå måtte de sette sluttstrek for drifta og holde poteten vekk fra gårdene i minst 40 år framover.

Nå har det gått åtte måneder og på gården Bakken hos Jostein Ertsgård har byggåkrene nettopp skutt, og står og duver i sommerbrisen. Ikke en eneste potetrad er å se så langt synet rekker. Selv holder han på med å snekre korntørke i potetlageret. Poteteksperten er blitt korndyrker.

– Vi har 350 dekar med åker i år, og vi har ikke hatt de helt store problemene med overgangen fra poteter til korn, sier Jostein Ertsgård. – Vi fikk en engangserstatning for maskinene som måtte kasseres, men ingenting for tapte inntekter på grunn av omlegginga. Jeg kjøpte utstyr for kalking og ei stor såmaskin.

– Tapte inntekter hva vil det si?

– Korn gir jo langt mindre inntjening pr. dekar, så jeg regner bare med å få inn 30, i beste fall 40 prosent av det potetdyrkinga ga.

– Hvilke andre ulemper må du rekne med?

– Vi må hele tida tenke på smittefaren. Det er ikke bare å ta en traktor på gården og svinge inn på et jorde hos naboene. Vi må bestandig tenke rengjøring og ikke kjøre på jorder som fortsatt er friske.

– Vil du bli korndyrker for all framtid?

– Det er klart at jeg tenker på andre produksjoner. Forbudet gir jo for eksempel åpning for bærproduksjon. Det er en av flere muligheter jeg vurderer. Hvis vi bestemmer oss for å legge ut en del arealer til jordbær, blir det satt ut planter allerede i høst.

KORNÅKRER: Her hvor det før var store arealer med poteter, er det nå byggåkrene som dominerer i landskapet. Jostein Ertsgård og de andre brukerne i Stjørdal som måtte slutte med potetdyrkinga har taklet overgangen godt, men de får en sterkt redusert inntjening på gårdsdrifta i årene som kommer.