– Hva jeg ser etter? Alt som hindrer allmennheten, det vil si folk flest, i å kunne ferdes i fjæra. Gjerder, plattinger som er murt opp, bygg som ikke er lovlig oppsatt, og som hindrer ferdselen – i det hele tatt det som hindrer eller gjør det vanskelig for folk å ferdes i strandsonen, det vil si en 100 meter bred sone fra stranda, sier Lisbeth Seljeli.

Hun ser samtidig etter om det er samsvar mellom det et bygg er registrert for, og den virkelige bruken – for eksempel om et ”naust” på kartet i realiteten har blitt til en hytte. Hun registrerer også eventuelle søppelfyllinger som hun kommer over.

Tar bilder

Lisbeth Seljeli utfører registreringen i strandsonen som prosjektoppdrag for Stjørdal kommune. Oppgaven hennes er å samle inn så objektive data som mulig. Det skjer ved at hun registrerer hvilke installasjoner som fins i strandsonen og merker av på kartet det hun finner. Godkjente installasjoner som er inntegnet på kommunens kart fra før, gjør hun derimot ikke noe med.

– Kommer du over mye som du finner grunn til å registrere?

– Jeg har notert en del, ja. Samtidig tar jeg bilder, slik at også andre enn jeg kan være med og vurdere om det jeg registrerer, er lovlig eller ikke, sier Lisbeth Seljeli.

En uke

Prosjektmedarbeideren startet jobben i felten sist mandag ved grensen mellom Stjørdal og Levanger. Herfra har hun systematisk gått over strandsonen langs fjorden. Målet har vært å gjøre seg ferdig i løpet av denne uken. Seljeli tviler på at hun klarer å holde dette skjemaet, selv om jobben i første rekke vil handle om å gå rundt Skatvalslandet. Innerst i Stjørdalsfjorden, der forsvaret og Værnes flyplass rår grunnen, skal hun ikke foreta registreringer.

Rapporten sin til kommunen over det hun har registrert, tar hun sikte på å ha klar i løpet av august. Kartleggingen som Lisbeth Seljeli foretar, skal etter hvert danne grunnlag for en handlingsplan for å bedre allmennhetens tilgang til nære strandområder.