Nå er bygget reist, og det nitidige arbeidet med Dahls garasje, et slags museum, er i gang.

Bilinteressen og sansen for de fine detaljene har vært der hele tiden. Da Øyvind Dahl var liten, hadde bestefaren en spesiell bil i kjelleren. Den vekket stor interesse. En Austin 7, 1931-modell. Han legger også noe av skylden for den altoppslukende hobbyen på de noe eldre naboguttene Arvid og Inge Marvin. De var også bilinteressert. Dahl var tidlig ute med å pusse opp og bygge sammen kjøretøy. Ingen ting var tilfeldig. Alt nøye satt sammen.

I dag har det blitt mer enn en hobby. Sammen med kompanjongen Arne Furunes driver han verkstedet Autoline. De som er innom verkstedet på Stormyra i Meråker, har opplevd at det stadig fylles opp med restaurerte gamle biler i lokalene. Nå senest er det en bensinpumpe fra tiden 1927-1933 som pryder kundemottaket. Den også sirlig pusset opp og satt i stand av Øyvind Dahl.

Bilprat

- Jeg har fått satt opp hallen som skal bli museum. Eller jeg vet ikke om ordet museum blir riktig. Det skal bli et sted der jeg stiller ut bilene og motorsyklene, samt to campingvogner. Jeg skal vise fram byggeprosjekt, og jeg ser for meg at det skal bli en garasje der for eksempel bilklubber og andre interesserte kan komme for å slå av en bilprat. Når damene har strikkekvelder, kan vel vi ha kvelder i min garasje, smiler han lurt.

Og det går trolig med atskillig med timer i forberedelsene her. Fra arven etter sambygdingen er det flere gamle motorsykler. Dahl er opptatt av å finne tilbake historiene om syklene. Han vil restaurere og sette i stand. Det har han gjort så mange ganger tidligere også.

- Denne for eksempel, sier han og viser fram den snedige lille bilen BMW Isetta fra 1959.

- Dette er bilen som min far hadde. Jeg "vokste opp" i hattehylla her, sier han og viser den knappe plassen i minibilen. Bak i hattehylla ligger i dag et fotografi av han selv på trehjulssykkel ved siden av BMW'en.

50-tallet er best

Kjøretøyene fra 50-tallet er best. Favorittbilen står allerede inne i Dahls garasje. En 1948-modell sort Pontiac. Han forteller om da han prøvde å kjøpe denne på nettstedet Ebay. Han vant ikke budet, men fikk senere tilbudet om å kjøpe den fra eieren som ikke syntes bilen passet i bygatene i Trondheim.

- Hvor mange biler har du?

Her er det ikke snakk om halvferdige bilprosjekt som det aldri blir noe av. Når Dahl går for et prosjekt, ja, da blir det gjort ferdig.

- Skal vi se.

Han teller opp. Den og den bilen har de to barna tatt over.

- Jeg har sju-åtte biler, ti motorsykler og to campingvogner, ramser han opp.

Og bilene er kjørbare. Han forteller om da han kjørte Isettaen med fruen til Sandmoen og rundt omkring i Trondheim. Han følte seg liten på veiene ved siden av store vogntog i minibilen.

- Men den gikk!

Stresser ikke

Når det gjelder Dahls garasje, som forresten ikke er helt spikret navn, så er det ikke noe stress med å få den ferdig. Han har likevel sett for seg skiltet med «Dahls garasje» hengende. Han er opptatt av tidsriktige farger, og selve garasjen er malt i den fineste grønnfarge. Det er gjennomført i kremgult og irrgrønt. Slettes ikke tilfeldige farger for en som digger 50-tallet og dets estetikk.

- Det blir nok åpning av garasjen neste år. Det er en del som skal gjøres ferdig først.

Han har allerede samlet sammen en del rekvisitter.

- Mange er ikke klar over hva de har av gamle oljekanner og andre motorrekvisitter i kjeller og uthus. Vi tar gjerne i mot sånne ting.

- Og bestefars gamle Austin 7 fra 1931?

- Den står i Sverige hos et brødrepar som kjøpte den i sin tid. Jeg har planer om å kjøpe den tilbake. Jeg vet hvor den er, sier han.

Og tar vi ikke mye feil, blir det muligheter for å se bestefars gamle Austin i Dahls garasje engang.

Øyvind Dahl inne i Pontiacen fra 1948. Alt er bevart i original stand. Denne bilen var med både til Hommelvik 4.juli og til Veterantreff på Årsøya i Selbu. Foto: Elisabeth Gulaker