Markus Lille (21) fra Saksvik i Malvik anser seg selv som en pragmatiker. Han er nysgjerrig og liker å utfordre seg selv, både på skolen, i idretten og i sosiale settinger.
Men det er erfaringene han gjør seg på sin vei gjennom livet, som former ham som menneske og gir ham verdi. Og det han får, vil han gjerne gi tilbake.
Trude gjør forretning av barndomshobbyen: – Jeg er for det meste selvlært
Tar potetutdannelse
Drivkraften i alt Markus gjør, er rettet mot fotball og personlig utvikling.
– Jeg forsøker å bygge litt karakter. Man formes jo veldig av hva man fyller tiden sin med. For meg er drivkraften å tenke framover, hvordan kan jeg bli bedre enn jeg er? Det er katalysatoren for hvorfor jeg gjør det jeg gjør, forklarer Markus Lille nesten litt filosofisk.
– Det er vel litt av grunnen til at jeg både er på Norges Handelshøgskole (NHH) og med i NHHS Case Club. Problemløsing, tidspress og trigget konkurranseinstinkt er faktorer jeg får oppleve gjennom klubben og på konkurranser, sier Lille.
Han samler på erfaringer, og deltok nylig i en Case Club-konkurranse i Danmark.
- I København skulle vi i løpet av 16 timer lage en plan på hvordan et av Danmarks største selskaper, kunne øke omsetningen med minst en halv milliard danske kroner i løpet av en femårsperiode. Hvordan man kommer fram til løsningen er med andre ord svært individuelt, og det er mange veier til Rom, innrømmer Lille.
Arven fra Saksvik
Markus Lille vokste opp i en aktiv familie i Saksvik. Han spilte fotball, fikk gode kamerater som han fremdeles holder kontakten med, og han fikk prøve seg som dommer.
Torunn vet aldri hva som møter henne når hun kjører ut på oppdrag
– Klubben min, Malvik IL tok godt vare på meg, både som spiller og dommer. De ga meg gode verdier, og betyr fremdeles utrolig mye for meg. Det de ga meg, vil jeg gjerne gi tilbake. Derfor synes jeg det er svært givende å kunne være med å hjelpe våre yngre dommere opp og fram, sier Markus Lille.
Han har fått en ballast han verdsetter, fra sin trygge oppvekst i Malvik. Ofte er det slikt som får oss til å lengte tilbake, og kanskje senere, å flytte hjem.
– Bestemor fra Kjøllefjord, Mary Olsen, har også vært av stor betydning for meg gjennom oppveksten. Hun lager den beste lapskausen i verden, og hun har alltid tid. Hun har vært en viktig støttespiller i livet mitt, sammen med familie og gode venner. Det er jeg utrolig takknemlig for, konstaterer Lille.
Et annerledes år i London
Familien hans flyttet til London da han gikk i 8. klasse. Det ble et vendepunkt for Saksvik-gutten. For selv om London er Europa, så er det et annet land, med en annerledes skole og forskjellig kultur.
– Å begynne på nytt, sosialt i et annet land med et annet språk, har virkelig formet meg som person. Jeg lærte mye om meg selv, og tok nok med meg noen erfaringer tilbake, konstaterer Lille.
Hodene snudde seg etter henne. Alle lurte på hva Siv (36) gjorde der. Og hvor lenge hun hadde tenkt å bli
Han omtaler det som utfordrende å komme inn i et nytt miljø, på et nytt sted, i et nytt land. Og selv om han gikk på Den norske skolen i London, var alt veldig annerledes fra det trygge livet i Saksvik.
– Jenny hadde meg i fransk og engelsk. Hun hadde god utstråling, var flink pedagogisk og hadde en unik oppfølgingsevne. I timene hennes ble jeg sett, forteller Markus.
Brikker i livet
Markus Lille fikk tittelen Årets gardist, etter et år i Hans Majestet Kongens Garde. Det ble et år som satte spor.
– Både stilling, verv og all erfaring har farget meg som person. Det var et utrolig fint år, som jeg fikk gleden av å oppleve sammen med fabelaktige mennesker. De båndene som soldatene knyttet, var av et kaliber jeg aldri har opplevd før, sier Lille.
Han fyller stadig på med brikker i livets store puslespill. På den måten samler han erfaringer som gjør ham til det mennesket han vil være.
Friluftsliv = yoga for hodet
Markus Lille kaller seg en livsnyter. Han er glad i friluftsliv, spesielt i fiske. I oppveksten minnes han flotte turopplevelser med både hav- og ferskvannsfiske, sammen med besteforeldrene som bodde i Rørvik i Nærøysund og i Alta.
– Det er ikke så mye som kan måle seg med en tur til et fiskevann, godt bitt, kaffekjelen på bålet, sammen med en god kamerat. Jeg forsøker å få til noen turer hver sommer, sier Markus.
Havarert forhold endte i bokdebut
Han mener det er viktig å skille mellom de ulike rollene vi har i hverdagen.
– Bare her kan jeg fokusere på nuet, forteller Markus som allerede har begynt å glede seg til fiskesesongen.
I området rundt Stugudalen er han lommekjent, da familien har hytte der. Men de beste minnene har han kanskje fra vannene som ligger i nord.
– Om alt går som jeg ønsker, så satser jeg på en tur til Alta i løpet av sommeren. Jeg har mange gode minner fra turer med bestefar, i nord. Det er der jeg har hatt mine flotteste fiskeopplevelser, og det er nok der de største fiskeskrønene ble skapt. Vidda er magisk, rett og slett, sier Markus Lille.
Tilfeldighets magi
Av og til handler det om å være på rett sted, til rett tid. Og det har Markus vært, mener han.
– Vi møter mange mennesker på veien, noen blir av større betydning enn vi aner, sier han.
Han prøvde seg som fotballspiller, men det var dommer han likte å være.
– Jeg fikk sjansen til å være klubbdommer og gikk på barnedommerkurs da jeg var 13-14 år. Det var gøy, og en relativt god inntektskilde for noe som var så artig, sier han.
Den gangen fikk han 200-300 kroner for en kamp. Som toppdommer får han litt mer, men det er bare få som virkelig kan leve av det. Likevel så er det nettopp det han vil bli. Toppdommer.
Det hender Markus Lille får så ørene flagrer på banen. Men stort sett hører han ingenting.
Markus feiret påske hjemme. Han treffer familie og venner, men tar ikke pause fra studiene.
– Man ser fotballen på en annen måte. Og så blir man godt kjent med seg selv når det koker på banen, sier han samtidig som han gliser og himler med øynene fordi han kommer på minner som han i dag ler av.
Han prøver å være folkelig. Han forsøker å bli en del av atmosfæren. Og han har erfart at det kan være utfordrende. Målet for en dommer er å være så usynlig som mulig, og den beste tilbakemeldinga er ingen tilbakemelding, mener han.
– Og så går bare tiden, man tilegner seg erfaring og får dømme på nye nivå. Man blir kjent med en flott dommerfamilie, og blir glad i det og av det man gjør. I neste omgang tenker man på gjengen som kommer bak, de jeg kan være med å løfte fram, sier Lille.
Utdanner seg vekk
Markus Lille mener han har kommet langt, på sine 21 år. Allerede som guttunge var han flink i matte, og i ungdomsskolen gjorde han unna mattematikken for videregående. Når han valgte økonomifag etter realfag, var det for å utfordre seg selv.
– Jeg er tvers gjennom realist, så det å hoppe over til økonomi var en brå overgang. Men man lærer seg å like, om man utfordrer seg selv, påstår Markus Lille.
Og han trives ved Handelshøgskolen i Bergen, men er fremdeles tidlig i utdanningsløpet.
– Jeg er veldig spent på å se hvor ting tar meg. Siviløkonom er vel den største potetutdannelsen vi har i Norge. Vi kan studere, uten å vite hva vi skal jobbe med etterpå, sier han lattermildt.
Men ambisjonene er store.
– I nær framtid kan jeg ikke se for meg at jeg skal bo i Malvik. Etter Handelshøgskolen er det naturlig å dra til Oslo, for det er jo der jobbene er. Samtidig vet jeg hvordan tilfeldighetene kan overstyre alt, så jeg skal vel aldri si aldri, sier Lille.
Og en gang i fremtiden skal han kanskje stifte familie, og da husker han hvor viktig det har vært for ham å komme fra en mindre plass, i forhold til det å føle seg sett. Hvor bra støtte han har fått fra Malvik IL og hvor bra det er å ha familien i nærheta.
Det er da han vil forstå hvor han hører hjemme.