450 publikummere har ledd mye og de har ledd godt under premierehelga for Hungersmarsjen. Regissør Ulrik Svalsten har funnet plass for mer humor i form av underfundige og gode kommentarer enn det vi har sett i tidligere oppsettinger av Hungersmarsjen. Og det er morsomt uten at det går utover den seriøse og dystre delen av spelet. Riktignok nok er hungeren og døden tonet kraftig ned, men med enkle midler klarer regissøren å formidle også den biten på en måte som får publikum til å fryse på ryggen.

De dyktige amatørene fra Meråker klarer å ta oss med tilbake til 1813 og Mårråk-bøndenes kamp mot sult og nød. Vi forstår så inderlig godt at de ikke så annen utveg enn å male opp såkornet, for å skaffe noen gram mel til kveldsgrøt for sultne sjeler. Og det er heller ikke mye tvil om alvoret når marsjen mot kornlagrene i Trondheim starter.

Tore Pedersen, som debuterer som skuespiller i årets spel, gjør en god og troverdig rolle som Ole Myrmo. Her er det ikke mye som avslører manglende sceneerfaring. Vi fikk også stor sans for Heidi Bjørnås som Beret Nesvold. Hun får fram Berets gudfryktighet på en måte som ikke etterlater tvil om damas skinnhellighet.

Når vi er inne på rolletolkninger må Knut Høyems innsats trekkes fram. Som øltapper spiller han slik at flere av de frammøtte lurte på om det var innleid profesjonelle skuespillere. Mellomspillet med øltapperen er forøvrig bedre enn noen gang, og mye av æren for det må tilskrives nettopp herr Høyem og et manus som gir rom for gode enkeltprestasjoner.

Andre akt forgår i Trondheim. Her har litj-Sara, spilt av Line Skjelstadås, en liten men merkbar rolle. Hennes hjerteskjærende skrik da mor Agnes, Bente Kristensen, ble rammet av ei kule fra generalens pistol var sterkt medvirkende til at folk på tribunen tok til tårene.

Scenografien er endret noe i årets spel. Den svenske regissøren har valgt en annen måte å utnytte tunet i Pulden på. Dette gjør at publikum i hele første akt har Fonnfjellet som en mektig del av kulissene. Innramminga av historen kan ikke bli mer riktig. I andre akt snur publikum ryggen til Fonnfjellet, og vi er på bryggen i Trondheim. Her kunne det med fordel ha vært gjort mer ut av kulissene. Vi har sett det bedre før.

De to forestillingene i helga trakk to fulle hus, det vil si tilsammen 450 publikummere. Kommende helg er det tre nye forestillinger. Med værforhold som det vi opplevde i helga ligger det an til nye festkvelder i bygdamuseet.

Related content