Et lite tilbakeblikk på forarbeidet for den store og vakre skolebygningen håper jeg vil være av interesse før bare minnene gjenstår.

Allerede i 1911 kom behovet for et nytt skolehus for kretsen opp som sak i skolestyret. Den gamle skolebygningen fra 1864 hadde utspilt sin rolle. Noen snakket om påbygging av den eksisterende skolebygningen, men ordfører den gang, Nils Vaagland, konkluderte med at dersom det skulle bygges nytt og tidsmessig skolehus, måtte det bli på et mer sentralt sted.

Ei nemnd nedsatt av skolestyret skulle komme med forslag til nytt skolehus og en passende plassering.

Det voldte en kraftig debatt da ordfører Vaagland foreslo at nemnda skulle få fullmakt til å engasjere en arkitekt som kunne utarbeide forslag til tegninger. En slik framgangsmåte var uvanlig, men etter en del debatt ble det enighet om å engasjere arkitekt/ professor Holmgren. Han fikk i oppdrag å tegne en kombinert skole- og lærerbolig med plass til skolekjøkken i kjelleren. Her skulle man være forutseende, for undervisning i husstell for de øverste klassene i folkeskolen var like rundt hjørnet.

Lokaliseringen av skoletomt ble et annet stridstema. Tanken var å legge Kvislabakkens nye skolebygning nær kretsgrensa for Halsen, og samtidig bygge skolen så stor at den om nødvendig kunne oppta elever fra Halsen krets.

Foreldrene til barna i Halsen krets fikk høre om forslaget til kretsforandring. Øyeblikkelig ble det innkalt til massemøte hvor det ble protestert på det aller sterkeste mot å oppheve kretsgrensene.

I herredsstyret ble arkitekt Holmgrens plan og tegninger for Kvislabakken krets godkjent med kun en forandring, rom i kjelleren til skolekjøkken ble strøket.

Verdenskrigen raste ute i Europa, og prisene begynte å stige faretruende. Ei ny dyrtid var i vente. Utbyggingsplanene for Kvislabakken skole ble lagt på is omkring et år.

I juni 1916 kom byggesaken opp på nytt, og formannskapet vedtok et anbud fra Haakon Sonbjørg med en totalentreprise for hele bygget på 31.450 kroner. Halvor Rise ble ansvarlig for alt snekkerarbeidet og malerarbeidet ble utført av malermester Eidem.

Formannskapet var lenge i tvil om byggearbeidet skulle settes i gang med de høye byggepriser. Skoleforholda i Kvislabakken krets ble stadig mer uholdbare. Gammelskolen hadde bare et klasserom, og i flere år hadde skolen måttet leie klasserom rundt om på gårdene. Dermed innså formannskapet at noen ny utsettelse av skolens utbyggingsplaner måtte unngåes.

Den nye skolebygningen skulle romme tre store klasserom med mulighet for et fjerde klasserom i kjelleren. En moderne lærerleilighet var det plass til, samt en liten toroms leilighet for lærerinnen. Formannskapet vedtok at dersom vann skulle innlegges måtte kretsen selv bekoste det.

I september 1917 stod den nye skolebygningen ferdig. Det er det første arkitekttegnede skolehuset i Stjørdal. Prislappen lød på nesten 36.000 kroner men så hadde også Kvislabakken skolekrets fått den mest tidsmessige skolebygning i hele dalføret. Under innvielsen var kretsens innbyggere fulle av lovord for det flotte skolehuset. Alle var enige om at det hadde vært riktig å engasjere arkitekt.

Det nye skolehuset på Kvislabakken var en stor kommunal investering, og i skolekretsen var det i mange år framover for lite barn til å fylle den nye skolen. Litt bedre ble det da framhaldsskolen fikk plass i den nye skolebygningen. Under siste verdenkrig beslagla tyskerne skolen for ei stund, og like etter krigen ble lokalene i mange år benyttet av Stjørdal kommunale og senere den interkommunale realskolen. I de senere år har igjen barneskolen vært å finne på Kvislabakken.

KVITSKOLA. Kvislabakken skole før innvielsen i 1917. Den ble senere hvitmalt. ( Fotograf: Østeraas)