Det begynte med en liten gjeng som begynte å løpe lett i Lånke. De kalte seg «Russergutta», og drev med dette et par, tre år. I 2016 ble det foreslått at de skulle ta en litt lengre tur.

En gjeng møttes ved Sylsjøen i Tydal for å løpe til Hell stasjon.

Facebookgruppe

– Vi opprettet en facebookgruppe i forbindelse med turen Hell Ultra. Derfra bare spiste det på seg. Nå er det nesten 100 medlemmer på gruppa. Men det er litt heiagjeng også, familie og venner, sier Lars Erik Gylland.

Samme året, 2016, løp Gylland Trondheim Maraton. Der kom han i prat med Anne Westerheim, som hadde litt kjennskap til Romerike Ultra. Hun spurte ham hvorfor ikke stifte en løpeklubb i Stjørdal. Dermed var tanken sådd. Forrige uke åpnet initiativtakerne til Hell Ultraløperklubb for påmelding i klubben

– Hvor mange aktive ultraløpere er dere?

– Vi er mellom 10 og 15 i dag, sier Gylland.

– Og hva er egentlig ultraløp?

– Det er mye forskjellig slags utgaver av løping. Det kan være gatelangs, innendørs eller til fjells. Men det er løp som er lengre enn maraton, fra 50 til 400 kilometer, sier han.

– Hvem er velkommen i den nystiftede løpeklubben?

– Alle i utgangspunktet, men vi kan si at Hell Ultraløperklubb er for folk som liker å løpe litt lengre enn normalen, og kanskje har noen planer om å prøve seg på et ultraløp, sier Lars Erik Gylland.

Ved kjøkkenbordet

Stiftelsesmøtet av klubben ble gjennomført ved kjøkkenbordet til Gylland i Lånke 13. april. Løperklubben er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Friidrettsforbund.

– Jeg må nevne at vi også har vårt eget løp. 18. august arrangeres Hell Ultra for andre gang. Det er jo en fin anledning til å prøve seg på langdistanseløping og melde seg inn i klubben, sier Gylland. Løpet er ikke en konkurranse.

Det er flere i klubben som tenker på å delta i norgesmesterskapet (NM), Meråker Mountain Challenge, lørdag 4. august.

Sosialt og smerte

Mye av grunnen til at løperklubben ble stiftet, er den sosiale biten.

– Vi er jo en bønsj med einstøinger som løper milevis alene, sier Jo Inge Norum.

– Det som er artig er at når du er helt på stålet, så greier du å presse ut litt mer. Det er det mentale aspektet, sier Norum.

– Det er det som er tøft. Når du føler at det er tomt. Da er det utrolig mye igjen. Men du må like å kjenne litt smerte, ser Rune Dybwad.

Slitere

– Hvem er dere? Hva er fellesnevneren?

– Vi er kanskje litt slitere. Ikke de som gir seg så lett i hvert fall. En skulle kanskje tro det, men er du ultraløper så er du antagelig ikke den rastløse typen. I alder er vi 40 år pluss de fleste av oss, sier Dybwad.

– Det er kanskje fordi det er nå vi har tid. Jeg kan glede meg hele uka til å pakke løpevesten og sekken, for å dra ut på en tur jeg har planlagt, sier Anne Westerheim.

Som kvinne har hun gode forutsetninger. På lengre distanser viskes etter hvert forskjellene ut mellom kjønnene. Mange kvinner presterer oppimot det mennene klarer på de lengste ultraløpene.

Løp Solo Xreid

Rune Dybwad løp nettopp Solo Xreid Jotunheimen, og ble gratulert av sine løperkolleger i Hell Ultraløperklubb.

– Hvordan gikk det?

– Jo, rota meg i mål. Men jeg har vært trang i skjæret i etterkant, og med vassblemmer. Nedoverbakkene var verst. Føttene skled fram i skoene, sier han. Forståelig etter 116 kilometer, 6.200 høydemeter og 25 timer i strekk. Løpeturen gikk fra Turtagrø til Beitostølen.

Lars Erik Gylland har løpt 100 kilometer Stjørdal rundt. Det tok 14 timer.

– Hva skal til for å kunne løpe så langt?

– Man må trene. Bygge seg gradvis opp. Det er som med alt annet, sier Jo Inge Norum.