– Dette er et brudd med de selvpålagte restriksjoner som vi hadde under den kalde krigen. Den som dreide seg om at vi ikke skulle ha amerikanske baser på norsk jord, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen til Stjørdalens Blad.

Hun mener vi er inne i en spent sikkerhetspolitisk situasjon hvor noen mener det hadde vært klokt å oppretteholde dobbeltpolitikken fra den kalde krigen hvor vi viste avskrekking, men holdt oss til en selvpålagt restriksjon som fortalte russerne at vi ikke er på vei over grensa deres.

Soldater langs hele grensa

– Mange ville mene at det kanskje ville være en klok politikk også i dag, fordi Russland ser på NATO og spesielt USA som en fare for deres sikkerhet. De ser amerikanske soldater som plutselig står langs hele deres grense, i Polen, Baltikum og nå i Norge. De innbiller seg at amerikanerne har ofensive hensikter, sier hun.

– Vi kan si så mye vi vil at dette bare er 300 soldater, men sett i dagens situasjon og de utpasseringene som skjer i Europa helt opp til Russlands grense, så blir dette mer brennbart for Russland, og det svarer de også på.

Hun mener NATO holder seg til reglene ved at det er en roterende base.

– Men hvis de roterer inn og ut så hurtig at det oppfattes som en fast base, så blir det ordkløveri. Jeg har hørt folk i forsvaret si at dette i realiteten er en base. Fra norsk side er det en prøveordning. Men folk er redde for at prøveordningen kan bli en realitet. Det er som den gammeldagse rustningsspiral, hvor Russland og USA svarer hverandre.

– Jeg synes man må være klar over hvilken situasjon vi er i og hvilken dynamikk som har oppstått mellom Russland og NATO, og tenke hardt på hvordan vi skal deeskalere situasjonen.

Forsiktige skritt

En annen NUPI-forsker, Karsten Friis, er ikke enig med sin kollega.

– Jeg mener at basepolitikken og poenget med den da den ble opprettet under den kalde krigen, var at Norge ikke skulle bli et oppmarsjområde for en base på Kolahalvøya, at vi skulle vise tilbakehold. Derfor hadde man ikke styrker i Finnmark og forhåndslageret på 80-tallet ble lagt til Trøndelag og ikke til Nord-Norge. Så i den sammenhengen kan man spørre seg om 330 soldater på noen som helst måte kan utgjøre en trussel mot Kola, og svaret er nei. Derfor mener jeg det ikke kan oppfattes som eskalerende. Det er snarere en symbolsk tilstedeværelse, sier Friis.

Han mener at framstøtene på Værnes og i Baltikum kan karakteriseres som forsiktige skritt, som Russland mistolker offentlig i sin propaganda.

– Vi er langt unna det styrkenivået vi hadde under kalde krigen på begge sider. Det er helt andre proposjoner.

Usikker på Russland

Han mener imidlertid at det er en usikkerhet knyttet til Russland.

– Gjennom handlingene i Ukraina viser Russland at det er usikkerhet knyttet til dem. De er villige til å bruke våpen. Vi er mer usikre på hva det russiske regimet kan finne på. Det er kortere varslingstid. Med moderne våpenteknologi kan et angrep på et NATO-land skje mye raskere enn tidligere. Så da må forsvaret respondere på dette. Det henger et spørsmålstegn over hvilken vei Russland går, og da mener jeg forsvaret må tilpasse seg dette, og forberede seg på at det kan oppstå situasjoner. Da er vi avhengig av en allianse med NATO.

Han mener at utplasseringen av de amerikanske soldatene er symbolsk.

– De skal ikke bare gå på ski, men bli kjent med områder i Europa. Det vil ikke overraske meg om de drar til Sverige en tur også. Så det er utvilsomt en del av en amerikansk brigade i europa. Dette er en symbolsk måte for amerikanerne å si at de står ved allianseforpliktelsene. Akkurat som vi som NATO-land støtter opp om bataljoner i baltiske land.

Han mener at det er ikke er en direkte spent situasjon mellom Russland og NATO.

– Nei det er å ta for hardt i, men den er ikke ideell. Den er vanskelig som følge av Russlands invasjon i Ukraina.