«Stasjonsfjæra vil oppleves som en forlengelse av uteområdet til blokkene»

Hommelvik Sjøside.   Foto: Arkiv

Debatt

Mellom mur, høye gråe bygg og fjell ligger et sveitserhus fra 1916 og flere andre gamle hus som er vernet av Fylkesantikvaren. Det er strenge restriksjoner for enhver liten endring, om vi skal skifte et vindu eller hogge ned et tre i hagen må vi kontakte Fylkesantikvaren. Hos fylket er de etter min erfaring opptatt av at alt skal i gammel, original stil slik som byggeskikken var rundt 1910-1920. Så er det Malvik kommune, de eier flere tomter midt i det lilla skraverte verna området – her skal de bygge høyblokker, og har bygget et kulturhus som ruver over hele Mogjerdet i en helt annen byggestil. Malvik kommune tillater seg også å selge Moan stasjonsområdet for 17 millioner til en privat utbygger hvor profitt står i fokus. Ingen av disse utbyggerne bor i Hommelvik sentrum eller er fra Vika som vi kaller det. Det er vel kanskje ikke det å ta vare på restene av det som kan kalles sjela i Vika (de gamle husene og gatene) som er høyest prioritert vil jeg tro.

Kanskje noen kan forklare meg hva som er logikken i dette?



Når det gjelder selve Moan/Stasjonsfjæra så er det mange aspekt som bør i varetas her. Folkehelse er et av de områdene. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller (Folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012). For å vurdere om folkehelsearbeidet utvikles i den retning kommunen ønsker, må kommunen ha: Sitat: «Vurdert kunnskap om befolkningens helsetilstand og de positive og negative faktorer som påvirker denne» (§ 5).

Forskning viser at naturen har alltid forsynt menneskene med et mangfold av varer og tjenester. I dag brukes stadig oftere begrepet «økosystemtjenester», så som rensing av luft og vann, stabilisering av klima, demping av støy og lignende. Det er i den senere tid (på ny) blitt et økende fokus på de muligheter naturen gir for rekreasjon og helse. Naturens betydning som rekreasjonskilde for mennesket har imidlertid de siste årene kommet sterkere i søkelyset.

De seneste 20-30 årene har forskning både utenlands og i deler av Norden gitt et nytt og klarere bilde av hvordan mennesket påvirkes av å være i naturen. Den historiske kunnskap som har eksistert i tusenvis av år, og den hverdagserfaring mange mennesker har av naturens potensial både til forebygging og håndtering av stress, lindring av smerte, krisebearbeiding og mental gjenoppbygging – har fått støtte i vitenskapelige fakta. Sitat: «Økt livskvalitet, eller søken etter det gode liv, er dominerende årsak til at folk i Norden oppsøker natur, landskap og kulturmiljøer».



Med 6 etasjer høye bygg i fjæra vår, og 13 meter mellom bebyggelsen og sandstranda på det smaleste, frykter jeg at tilgjengelighet for innbyggerne til Stasjonsfjæra som et viktig rekreasjonsområde blir kraftig redusert. Når sola står i senit så viser utregninger at slagskyggen vil rekke helt til vannkanten – det vil si være skygge på store deler av stranda. I tillegg vil beboere i blokkene og badegjester med svær stor sannsynlighet komme i konflikt med hverandre. Stasjonsfjæra vil oppleves som en forlengelse av uteområdet til blokkene, og beboerne vil bli utsatt for støy og leven fra glade badegjester. Her kan jeg bare vise til Grillstadfjæra og de erfaringene man gjorde seg der.

Akkurat det som er det beste med fjæra vår er at alle kan benytte seg av den som badegjest, som ungdom for å samles i små eller store grupper, som turområde osv., uten at det er veldig kort avstand til privat bebyggelse. I tillegg har vi det åpne utsynet mot fjorden som er noe av de fineste med Vika. Vi som bor rett under fjell trenger den åpenheten mot fjorden, og dette er også Vikas særpreg – utsynet mot fjorden.

Kjære politikere - behold dette!

Astrid J. Eggen,

Hommelvik